Publisert: 10.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

3,3 kilo tyngre gris til privatslakteriene

Diskusjonen om hva som kan gjøres for å dempe overproduksjonen blir stadig hetere i svinenæringa. Noen mener at høyere slaktevektgrenser hos flere private slakterier er ødeleggende. Andre mener at virkeligheten ikke er slik.


3,3 kilo tyngre gris til privatslakteriene

Diskusjonen om hva som kan gjøres for å dempe overproduksjonen blir stadig hetere i svinenæringa. Noen mener at høyere slaktevektgrenser hos flere private slakterier er ødeleggende. Andre mener at virkeligheten ikke er slik.

 

Da kan det være greit å spa fram noen faktiske tall.

Enkelte hevder for eksempel at det ikke er så store forskjeller i de faktiske slaktevektene når alt kommer til alt, selv om flere private slakterier lokker med høyere vektgrenser for når det lønner seg å slakte enn samvirkeslakteriene.

Svin presenterer her tall fra slaktestatistikken som viser at det er forskjell på de faktiske slaktevektene hos samvirkeslakterier og private slakterier. Ved siste halvårsregistrering var Gilde-slakterienes faktiske gjennomsnittlige slaktevekt 74,74 kilo, mens snittet hos de private slakteriene var 78,05 kilo.

Det er en forskjell på nøyaktig 3,31 kilo.

Hvis vi ser på slaktevektene bakover i tid, ser vi også at forskjellene i faktiske slaktevekter ikke er noe nytt fenomen. Men det siste halvåret har forskjellen mellom de private slakteriene og Gildeslakteriene økt sammenliknet med i fjor.

 

STOR INNBYRDES FORSKJELL

Men alle gjennomsnittstall rommer variasjoner. Slik også her.

– Ja, vi ser at de faktiske slaktevektene hos privatslakteriene kan variere ganske mye. Det synes å være en tendens til at store svineprodusenter ofte presser hardere på i vektdiskusjoner med slakteriene enn de som driver litt mindre. Slaktevekter brukes derfor som et viktig konkurranseinstrument mellom slakteriene for å få tak i leverandører av råvarer. For eksempel ser vi dette i et grisetett område som Nærbø på Jæren, sier sjefskonsulent Morten Røe i Fagsenteret for kjøtt.

Trøndelag synes å ha en tendens til litt lavere vekter enn Rogaland og Østlandet.

 

DE TØRRE TALL

Slakteristatistikken som Fagsenteret har satt sammen viser hvordan slakterienes gjennomsnittlige slaktevekter (kg) var hittil i år per uke 26;

 

Fatland

78,5

Norsk Slakt

76,9

Andre private (Prima, Furuseth m.fl.)

81,7

Fellesslakteriet

76,2

Hed-Opp

76,5

Gilde Vest

75,9

Bøndernes Slagslag

76,0

Nor-Norges Salgslag

75,1

 

 

KJØTTPROSENTEN

– Jeg synes vi ser klare tendenser til at kjøttprosenten stiger litt når vektene går ned. Slik sett har enkelte slakterier vært nokså nær en optimal slaktevekt med tanke på forholdet mellom fett og kjøtt. Det er ikke enkelt å gi et klart, entydig svar på hva som er optimal slaktevekt i forhold til kjøttprosent, men vi har korrelasjoner som viser at kjøttprosenten vil gå ned når slaktevekta stiger. Når det gjelder kjøttprosent vil det derfor finnes produksjonsøkonomiske grenser for hvor høye slaktevekter som er lønnsomme for kjøttindustrien, sier Røe.

 

For figurer, se Svin nr. 7 2004