.31,6 avvente – ny norsk rekord

.31,6 avvente - ny norsk rekord

Kjell Skuterud på Ås fikk i fjor 31,6 avvente smågris per årspurke. Det er ny rekord i Norge for smågrisbesetninger registrert i Ingris. Oppskriften er råmelk fra ku, mye grovfôr og spreke gjeldpurker på talle.

Vi er ved gamle kongevei i Ås på gården Østby Vestre, ikke langt fra NMBUs nye forsøksfjøs. På Østby har vært gris siden midten av 60–tallet da Martin Skuterud byttet fra ku til gris. Sønnen Kjell kom inn i drifta i 1998. Samtidig ble tallefjøset til gjeldpurkene bygd.  I 2006 sto nytt slaktegrishus klart. Det ble dette året lagt om fra sju ukers puljedrift med 13 i pulja til 11 ukers og 25 i pulja. Dette er en typisk kombinertbesetning der en fôrer fram 1200 slaktegris. Det hadde passet godt hvis antall avvente var 24. Med dagens smågristall må det derimot selges nærmere 80 smågriser per pulje.

11 ukers puljedrift

Opplegget på Østby er altså 11 ukers puljedrift.

– Det var etter råd fra Ivar Aanekre vi la om. Vi får ei intens grisingsuke som er hellig. Da gjør vi ikke stort annet enn å gå i grisehuset. Men ellers har vi mulighet for både fritid og andre gjøremål på gården, forklarer Kjell. Han har familie og to skolejenter på sju og ni år. I sommerhalvåret er det 650 dekar korn som trenger pleie, og om vinteren ei fast rute med snøbrøyting.

– Jeg kobler av fra grisen når jeg kjører traktor, og får ny guts til neste grisingsuke, sier Skuterud. Samtidig tror han det er fordel for hele familien at det er 11 uker mellom hver grising.

Bytter melk med cognac

Grisingsuka forberedes med å bytte til seg tre liter frossen råmelk fra en kubonde mot ei flaske cognac.

– Råmelk er superviktig for å få mange avvente. Alle må få råmelk fra purka. I tillegg er det en fordel å ha noe ekstra på lur. De som har tilgang til råmelk har et godt utgangspunkt for å hjelpe smågrisen i en kritisk fase, mener Åsbonden, som bruker råmelk på svake grisunger første levedøgn. Han har også selv sett at vanlig kumelk slår melkeerstatning når det gjelder å få fart på enkelte smågriskull. Med storfe eller sau er det dessuten alltid tilgang på fersk og god silo.

Men gode rutiner i grisehuset kan alle svineprodusenter ha. På Østby legger en for eksempel opp det slik at inseminering skjer i slutten av uka. Dermed blir det grising mandag til fredag. I den perioden er noen i grisehuset døgnet rundt.

– Jeg tar selv lang dagvakt og det daglige stellet denne uka. En student avløser meg på kvelden, mens en fast ansatt har nattevakta, forklarer Kjell. Det er også disse tre som gjør omtrent all jobben i grisehuset på Østby. Kona Siri har full jobb ved siden av, men hjelper til av og til ved grising.

Vil ha færre grisunger

En skulle tro at mange levendefødte er ønskedrømmen når en som skal få mange avvente, men Kjell ønsker seg egentlig færre enn han får i dag.

– Purkene bør egentlig ikke få flere grisunger enn de har spener til. Et avlsopplegg som premierer flere enn 20 grisunger blir helt feil, mener Åsbonden. For ikke lenge siden fikk han henholdsvis 25 og 24 smågriser på de to siste purkene i ei pulje. Da gråt Kjell hele natta.

– Da er noen grisunger kun født for å dø, pluss at det er masse ekstra jobb med å berge så mange som mulig. Det vil si splittamming, passe på at alle får råmelk, råmellk fra ku, kullutjevning med mer. En må dessuten passe på at purka kommer godt i gang og får i seg nok næring og væske.

Fôrer to ganger daglig

Tidligere har Skuterud fôret purkene i fødeavdelingen både tre og fire ganger daglig.

– Men i sommerhalvåret når det er varmt er vår erfaring at to ganger daglig gir best resultat. Da spiser purkene mest, mener Skuterud, som har tørrfôring. Bonden fra Ås passer også på at alle purker er i godt hold før grising og fôrer både individuelt og noe over norm i gjeldpurkeavdelingen.

– Purkene holder seg i form og trives god i talla. Vi bruker også mye grovfôr i form av høyensilasje, forklarer Skuterud. I tida før grising får purkene så mye høyensilasje som de orker, mens kraftfôringa trappes ned de siste tre til fire dagene. Grovfôr gis dessuten rikelig etter grising. Selve fødebingene er i glassfiber, fikseringsfrie, og den ene avdelingen har skrågrind på rista. De fleste bingene måler 3,30 x 2,05 men noen er litt større. Her går de største purkene.

Melkeerstatning , yoghurt, mambo og 60 watts pære

Spesielt hos Skuterud er også permanent bruk av varmelampe, selv om det er vannbåren varme i gulvet. Men om sommeren erstattes varmelampe med ei vanlig 60 watts pære.

– Smågrisen trekker lettere inn i smågrishjørnet når vi har lys der, sier Skuterud. Lampe er dessuten en fordel da det gir permanent lys i bingen når du jobber kveldstid. Det gjelder spesielt på Østby der fødeavdelingen er mørk med få vinduer. I smågrishjørnet står også ei støpejernskrybbe. Her gir Skuterud melkeerstatning en til to ganger per dag de første tre ukene. Etter fire dager får grisungene torv, og etter ei uke gis smågrisfôr som kastes inn i hjørnet. Men de første par dagene gis dette slik at purka spiser av det og lærer grisungene. Fra tre ukers alder får smågrisene et nytt tilleggsfôr eller yoghurt. Dette gis til rett etter avvenning. Etter tre uker flyttes dessuten to av pukene med unger til et par reservefødebinger i rekrutteringsavdelingen. I de to ledige fødebingene settes det inn Mambo, og de får14 grisunger hver. Det flyttes fortrinnsvis mellomstore griser fra store kull. 

– Tidligere flyttet vi smågrisene og Mambo til de ekstra bingene, men det fungerer bedre å flytte purka med unger, sier Skuterud. Nå er egentlig 11 ukers puljedrift ingen fordel for å få mange avvente da det er vanskelig å ha et opplegg for ammepurker. I Danmark er ammepurker sentralt i oppskriften på å få mer enn 30 avvente. Skuterud bruker istedet Mambo.

– Puljesystem burde stått som egen kolonne når en sammenligner resultater i grisehuset, sier Skuterud og synes Norsvin skulle oppgi det. Om du har tre, sju, elve eller fem og en halv ukers system forteller mye om både mulighet for ammepurker pluss potensialet for antall tomdager.

Smågrisfôr i langtro

Smågrisene avvennes etter fem uker men de går igjen i bingen til de er 10 uker.

– Ved avvenning byttes ei liggebøyle ut med langtro i stål. Det er en klar fordel at avvente smågriser kan spise samtidig slik de er vant med fra mora, mener Skuterud. Åsbonden bruker smågrisfôr fra Felleskjøpet, mens purke- og slaktegrisfôret kommer fra konkurrenten Norgesfôr. Diende purker får diefôr, mens det er drektighetsfôr som gjelder i talleavdelingen.

Veterinæren inseminerer

Å lykkes med inseminering er selvsagt viktig for antall avvendte.

– Vi har en dyktig veterinær til å inseminere. Han setter av tid til dette, er veldig tålmodig med purkene og kommer når purka er brunstig, sier Skuterud og viser til tall fra egen besetning.

– Så langt har vi derfor ikke tenkt å inseminere selv. Det er også vanskelig å være god på alt, mener Skuterud. Men på sikt når denne veterinæren pensjoneres, må vi trolig trå til selv.

«Sint» LZ purke

Rekruttering skjer med ungpurker fra Amundsen i Halden. Skuterud kjøper inn flere enn han gjorde for noen år siden, og har nå åtte ungpurker i pulja i stedet for seks.

– Ungpurkene er bedre enn de du utrangerer, og en må sikre seg nok rekruttering, mener Skuterud. Han synes den nye LZ- purka kan være litt sint, eller fare opp for fort. Og smågrisene tenderer til å være hyperaktive.

– Dette kan selvsagt være gode egenskaper, men det finnes en balansegang. Det var for eksempel en roligere og fredeligere stemning i fødeavdelingen tidligere, synes grisbonden fra Ås. Generelt er han likevel fornøyd med dagens avlsmateriale.