30 prosent mindre rødt kjøtt

Bildet: Nye kostholdsråd kan ramme husdyrproduksjon hardt. Aller mest vil det trolig gå ut over ammekuproduksjon.

Nye nordiske kostholdsråd (NNR2023) ble lansert på Island i juni. For rødt kjøtt og alkohol skiller rådene seg vesentlig fra dagens norske råd. For alkohol er rådet at vi nå skal være totalt avholdende. Dagens norske råd er at vi kan drikke en begrenset mengde i uka. For rødt kjøtt er mengden redusert fra 500 gram til maksimum 350 gram per uke (gjelder ferdig tilberedt vare).

I motsetning til dagens råd, er dessuten viltkjøtt med i mengden rødt kjøtt. Dermed er reduksjonen i praksis enda mer. Positivt er det imidlertid at teksten er noe mildere enn i første utkast. Det står nå «at inntaket av rødt kjøtt bør være lavt og ikke høyere enn 350 gram i uka». Også for melk er det en betydelig reduksjon fra dagens råd på 600 gram per dag. Nå er anbefalingen fra 250 til 500 gram per dag. For egg er det nye rådet at vi kan spise inntil ett egg om dagen. For sukkervarer er det derimot ikke satt noen grense, men det står at vi bør begrense inntaket. Det er i seg selv merkelig at det ikke settes tak på sukker når rådene har fokus på hva som er bra for helsa. 

Den store utfordringen i Norge i dag er vel nettopp overvekt. Hele sju av ti nordmenn regnes nå som overvektige. Ser vi på snittet i verden, er fire av ti overvektige. En fersk studie viser at brus og leskedrikker er bestselger i matbutikkene våre. Lege og kostholdsekspert Erik Hexeberg advarer også mot sukker. Det er bedre å spise mer fett enn å spise sukkervarer som omdannes til fett. Det faktum at vi spiser stadig mer bearbeidet og ultraprosessert mat, kan også være en årsak til at vi blir feitere. Slik mat kan dessuten forårsake tarmbetennelser. Men begrensninger mot ultraprosessert mat er ikke med i de nye kostholdsrådene. I et debattinnlegg i Nationen 8. juli spør Kari Gåsvatn: «Hvorfor får vi ikke kostholdsråd som fraråder å spise sterkt prosessert og usunn mat?» 

Store konsekvenser for arealbruk, selvforsyning og marginale områder
Dersom nye nordiske kostholdsråd følges opp i nasjonale råd, kan det få store konsekvenser på sikt. Folk flest kan selvsagt spise hva de vil. Men dersom f.eks. kantiner, barnehager, skoler, sykehus, gamlehjem og Forsvaret følger de nasjonale rådene, vil det gi endringer. Nye nasjonale kostholdsråd kan også gi andre landbrukspolitiske rammevilkår. 350 gram rødt kjøtt er 30 prosent reduksjon fra 500 gram. Og enda mer hvis en tar utgangspunkt i dagens forbruk (550 gram). Hvis kjøttproduksjon på storfe, småfe og gris skal tas ned 30 prosent, betyr det investeringstørke i nye fjøs i mange år framover. Ammekyr og produksjon i distriktene vil trolig bli rammet aller hardest. Forbruket av storfekjøtt kan i stor grad dekkes av våre melkekyr. Reduksjonen kommer på de 110.000 ammekyra vi har. 

Samtidig er størstedelen av vårt jordbruksareal kun egnet til gras og grovfôr. Mange gårder og også hele dalfører kan bli liggende i brakk. Færre sauer betyr at fjell- og utmarksbeiter ikke utnyttes. Men også reduksjon i antall gris produsert gir utfordringer. I motsetning til fjørfe spiser grisen nesten bare norske kornråvarer og restprodukter fra matvareindustri. 30 prosent reduksjon i antall produsert gris (i tillegg til reduksjon i storfe- og saueproduksjon) gir overskudd av norsk fôrkorn. Vi kan trolig dyrke noe mer oljevekster, erter og bønner til ernæring, men dette er vekster som bare kan dyrkes på de aller beste kornarealene. Dette er også vekster som krever lange vekstskifter (sju år) for å unngå sykdommer/skadedyr.

Hvorfor er grensen satt til 350 gram?
Det som ikke står i de nye kostholdsrådene, er hvordan de har kommet fram til en grense på akkurat 350 gram rødt kjøtt i uka. Karianne Spetaas Henriksen, som er fagsjef ernæring i Animalia, tror kanskje det kommer fram når vi ser hele rapporten til høsten. Men hun har så langt ikke sett begrunnelsen for anbefalingene. Generelt er de helsefaglige rådene om hvorfor vi skal spise mindre rødt kjøtt preget av vitenskapelige svakheter. De nye kostholdsrådene setter heller ikke et skille mellom rene kjøttråvarer og bearbeidet kjøtt. Trine Torkildsen og Eilin Lundekvam By sier i siste utgave av Go`mørning at det er underlig. Torkildsen og By er henholdsvis fagsjef og seniorrådgiver på ernæring i Matprat. 

Et spørsmål som bør stilles er om bakgrunn for de nye rådene er hentet fra studier på bearbeidet kjøtt og dermed ikke gjelder rene kjøttråvarer? Spetaas Henriksen mener det dessuten er merkelig at viltkjøtt inngår i mengden rødt kjøtt. Hun forteller at i kapittelet for høringen om dette før jul, var konklusjonen at det er store kunnskapshull når det gjelder viltkjøtt og ernæring. Ut fra et miljøperspektiv har dessuten rapporten tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige internasjonale CO2 utslipp fra husdyr. Men norske utslipp er mye lavere enn de internasjonale. Både storfe og gris i Norge har mye lavere utslipp av klimagasser enn internasjonale tall. 

NIBIO har sammen med forsker Eli Gjerlaug Enger i Norsvin beregnet at norsk gris har et klimautslipp på 3,3 kg CO2 per kg kjøtt produsert. Det er mindre enn CO2 utslipp fra for eksempel oppdrettslaks. Til sammenligning bruker NNR2023 faktisk tall på utslipp fra gris på 12 kg CO2 per kg kjøtt! Enger etterlyser dessuten hva husdyrgjødsel betyr for både plantenæring, karbonlagring og økt jordkvalitet når vi snakker om bærekraft. Enger sier at gjødsel fra husdyr omtales som næringsstoffer på avveie. Hun mener det i seg selv er feil og påpeker at næringsstoffer på avveie ikke har særlig fokus når en ser på fiskeoppdrett. Også hun undrer på hva kjøtt er tenkt erstattet med. «Er det sunnere og bedre at vi spiser ultraprosessert og bearbeidet planteprotein og som dessuten er importert», spør Enger. 

Gris regnes som rødt kjøtt. Det kan diskuteres. Gris har også betydelig lavere klimautslipp enn både storfe og sau. Utslippet er dessuten under en tredjedel av det som NNR2023 legger til grunn. Norsk gris er faktisk blant proteinkildene med lavest klimautslipp.

Kjøtt inneholder viktige næringsstoffer
Positivt med de nye kostholdsrådene er at de setter søkelys på viktigheten av høyverdig protein og økt behov for jern. Det er også fokus på B12, andre B-vitaminer, zink og selen samt det nye næringsstoffet kolin i rådene. For alle disse, er rødt kjøtt og egg viktige kilder. Men ifølge Karianne Spetaas Henriksen kommer det ikke fram i rådene hvordan vi enkelt erstatter disse hvis mengden rødt kjøtt og egg reduseres. Alternativene kan bli både kostbare og lite bærekraftige. 

Midt opp i dette har det kommet en ny rapport fra FN som fastslår at kjøtt, egg og melk inneholder essensielle ernæringsstoffer. Dette er ifølge rapporten stoffer som er vanskelig å erstatte i et plantebasert kosthold. Lege og kostholdsekspert Erik Hexeberg påpeker dessuten at meierivarer og storfekjøtt inneholder en viktig fettsyre som motvirker forekomst av diabetes 2. Antall tilfeller av diabetes i Norge er doblet de siste 20 år.  Professorene Jan Raa (tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø) og Tore Midtvedt (norsk spesialist i medisinsk mikrobiolog og er professor emeritus ved Karolinska Instituttet i Stockholm) skriver i et innlegg i Nationen at vestlig kosthold med mye industriprodusert ferdigmat fører til utarming og ubalanse i tarmmikrolivet. De mener dette er årsaken til mer fedme, diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer. Det er en stor feil i dag at vi gir alt kjøtt skylda for noe som forårsakes av prosessert kjøtt med tilsetningsstoffer, om vi skal tro på professorene.

Hva skjer?
Hele rapporten fra NNR2023 blir lagt fram til høsten. Den kan kanskje gi noen flere svar på hvilket vitenskapelig grunnlag forfatterne har brukt og hva alternativene til mindre kjøtt bør være?

I løpet av første halvår neste år forventes det at NNR2023 følges opp med nye norske nasjonale råd. Her kan det bli sprik i rådene i de ulike nordiske landene. I Sverige har regjeringen bestemt seg for en egen utredning som tar hensyn til de nasjonale forutsetningene. Den svenske landsbygdsministeren Peter Kullgren har nylig uttalt at kyr og rødt kjøtt er viktig for å utnytte det svenske landbruksarealet. Kyr er i det hele tatt viktig for svensk selvforsyning og beredskap. Danmark har derimot allerede innført rådet om å spise ca. 350 gram rødt kjøtt i uka. De mener forbruket av storfe og sau bør reduseres mest. Det betyr at svinekjøtt skal reduseres minst. De anbefaler imidlertid inntak av to egg om dagen. Et spørsmål er om det i det hele tatt er riktig å gi kostholdsråd som skal passe oss alle? Kanskje bør vi erkjenne at det er stor variasjon på hva som er gunstig for hver enkelt av oss. Det er også forskjell om du er barn, voksen eller gammel.