Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

30 avvente ved Bodø

Det er få som oppnår 30 avvente per årspurke, men de som greier det finnes både nord og sør i landet.


30 avvente ved Bodø

Det er få som oppnår 30 avvente per årspurke, men de som greier det finnes både nord og sør i landet.

 

På Fenes ved Bodø holder brødrene Arnt (52) og Otto (56) Åsbakk hus. Gården ligger med utsikt mot Saltenfjorden og Saltstraumen i nord. Her bor brødrene med familier i hver sin ende av samme våningshus. Gården med ku og gris drives i fellesskap der også konene Sissel og Marit deltar i drifta. Neste generasjon ved Svein Magne (23) er også på vei inn i driftsfellesskapet.

– Vi arbeider normalt sammen i både kufjøs og grisehus, men samdrift gir familiene fri annen hver helg og annenhver kveld i uka, forklarer Otto. Gris har gården hatt siden 1973.

– Faren vår, Håkon, startet opp med gris i samråd med oss barna, forteller Otto. Etter hvert har grisen blitt den økonomisk viktigste delen av gården.

 

FORMERINGSBESETNING

I 1981 tok brødrene over drifta. I 1999 ble grisehuset bygd ut, og Åsbakk ble samtidig formeringsbesetning. Opplegget er tre ukers puljedrift med sju i pulja. Rundt 300 av smågrisene selges som småpurker, resten fordeles på to slaktegrisprodusenter. Men i sommer skjer det forandringer. Åsbakk er blant de som bygger nytt.

– Vi utvider litt. Det blir åtte i stedet for sju i pulja, forteller Arnt og Otto. Den egentlige grunnen til at de bygger på 300 m2 er likevel at de nå skal ha egenrekruttering av purker.

– Det blir for langt til nærmeste foredlingsbesetning, en kjøretur på 90 mil. I tillegg forandrer livdyrmarkedet seg. Kundene vil oftere ha bedekningsklare eller også bedekte purker. Satsing kun på småpurker ble vanskelig. Dermed ble det et tilbygg, forteller Arnt.

 

10 000 KRONER KVADRATMETEREN

Bygging i Nord Norge er ingen rimelig fornøyelse. Her koster betongen rundt 2000 kroner kubikkmeteren pluss frakt. Fundamentet med kjeller blir derfor svinedyrt. Veggene er ferdigelementer i tre fraktet på bil fra Trøndelag. Det er heller ikke rimelig.

– Prislappen på ferdig nybygg er kalkulert til over tre millioner, men da har vi satt bort det aller meste av jobben, opplyser Otto.

 

12,7 AVVENTE

Et så dyrt tilbygg kan ikke forsvares uten at resultatene i grisehuset er helt på topp. Det er de også hos Åsbakk. I 2005 hadde brødrene 108 kull med 12,7 avvente. Treukersvekta var likevel så høy som 7,1 kg, og vekt ved avvenning 10,7 kilo. Da var smågrisen 31 dager. I sum blir det 30 avvente eller 320 kg smågris per årspurke.

– Vi ligger litt dårligere an i år fordi vi bygger, sier Arnt. Han viser oss en rapport der tallet «kun» er 29,7 avvente.

– Hva er så hemmeligheten bak resultatet?

– Det er iallfall ikke innredningen. Her er det gammeldags med alt for små hjørner til smågrisen, svarer Otto. Han viser oss bingene. De er nokså standard med litt over 3,10 x 2,05 meter i den ene fødeavdelingen, og en enda kortere binge med gjødselrenne bak på utsiden i den andre.

– Vi passer imidlertid på at smågrisen får rikelig med vann. Det har vi jo nok av her oppe, smiler Arnt. Hittil i sommer har det regnet nesten hver dag.

– Det er så ille at det er vanskelig å høste grovfôr til oksene. De går i binger innendørs, sukker Otto. Men for grisen og purker som skal grise er litt kjølig sommervær bare en fordel.

Rikelig med vann etter avvenning betyr at smågrisen har tilgang både gjennom drikkenippel, femax-automat og i et kar som fylles opp manuelt. Det betyr flere kilder for smågrisen enn hva som er normalt.

– Er det ingen andre hemmeligheter?

– Vi bruker en del melkeerstatning når vi har store kull, avslører Otto.

Men generelt bruker de også mye tid i grisehuset.

– Vi er sjelden oppe om natta under grising, men ellers i døgnet tar vi ofte en tur innom bare for å se. Det er greit å følge med hva som skjer hos smågrisen og også for å finne rett tidspunkt til bedekning, forteller brødrene. Også der er tallene på Fenes gode. Omløpsprosenten er så lav som sju, og grisingsprosenten 88.

Det er våtfôring som gjelder på Fenes med fôring fire ganger daglig. De tre første dagene etter grising er det folk tilstede under hver eneste fôring av purkene.

 

NORDALLIANSEN

– Hvor lærer dere alt? Kan det ikke bli få å diskutere med og et noe snaut fagmiljø i Nord Norge? spør Svin.

– Her på gården er fire til å diskutere, ler Arnt og Otto. Og tar vi med neste generasjon Åsbakk blir det enda flere.

– Dessuten har vi jo Nordalliansen, forklarer Otto med selvfølgelig mine.

– Nordalliansen? undrer vi.

– Ja, det er en del av Norsvin Salten med felles studiering på gris.

Vi har studiering hver vinter. Da er vi åtte stykker som reiser rundt til hverandre, selv om det er to timers kjøring til den som er lengst unna, sier Otto. Nesten alle i ringen er forøvrig livdyrkunder hos Åsbakk. Det er ikke bare gris som diskuteres. Men kunnskapsutvekslingen er likevel tilstrekkelig til at området har noen av landets flinkeste besetninger.

– En annen årsak til at Salten har flere produsenter med mange avvente er Kåre Pedersen i veiledningstjenesten til Gilde. Han er flink til å få oss gode, tilføyer Otto.