29 avvente med landsvin

29 avvente med landsvin

Normalt regner vi minst en avvent grisunge færre per kull med reinrase landsvin enn krysningsrase. I avlsbesetningen til Rigmor Austrått Bø i Hå var resultatet 29 avvente siste år.

Vi er ved Varhaug i Hå sør på Jæren, Norges største husdyrkommune med mange nye grisehus og kufjøs. Hos Rigmor Bø Austrått på Bratland har de ikke nytt grisehus. De har heller ingen stor gård med sine 70 mål under plogen.

Men resultatene i fjøset er helt på topp.

Det var far Magne Bø som startet med gris i 1992 etter å hatt jobb utenom bruket i flere år. Fire år seinere fikk bruket status som foredlingsbesetning. I fjor tok datteren Rigmor og mannen Arild over bruket. Arild har full stilling i Akerkonsernet, og er akkurat nå en tur i Vladivostok helt øst i Russland. Rigmor jobber deltid i Sparebank 1 SR-bank. Magne (63) er fast ansatt i grisehuset, og gjør tydeligvis en utmerket jobb.

GODT HOLD

Gården har sju ukers puljedrift og 10 purker i pulja. I fjor ble resultatet hele 29,5 avvente per årspurke. Da er halvparten av kullene etter ungpurker.

– Vi fôrer gjeldpurkene hardere enn normen, forklarer Magne og Rigmor om hemmeligheten bak tallene. Godt hold på purkene er nøkkelen hvis en skal greie å fø fram mange grisunger. Purker som har hatt et kull kan du nesten ikke fôre for hardt i drektighetstida, mener Magne. De får rundt fem fôrenheter som gjeldpurker. Før bedekning får de dessuten litt Kvikk. Ungpurker får mindre. De kan fôres for hardt, og du må se an hva hver purke tåler.

– Dessuten gir vi ekstra vann i troa til alle purkene hele tiden, selv om vi har våtfôring, sier Magne.

– Og høy får gjeldpurkene to ganger per dag, supplerer Rigmor. De mener at tilgang til godt og rikelig fôr og vann også stimulerer brunst. Og nettopp brunst og fruktbarhet er nøkkelen til gode resultater i besetningen.

NESTEN NULL I OMLØP

For å få 29 avvente grisunger per årspurke er det ikke nok å få mange av dem. Antall tomdager og omløp må ned mot null. Det klarer Bø.

– Purkene som har hatt et kull er enklest. De avvennes på torsdag. Rånen slippes inn sammen med purkene både denne dagen og de neste. Bedekning skjer alltid på mandag/tirsdag.

Ungpurkene bedekkes på tredje brunsten. Her er inngrisingsalder en del høyere enn gjennomsnittet. Det skyldes dels at de har sju ukers puljedrift, og dels at de alltid venter til tredje brunsten.

– Da slipper vi ungpurkene ut i et eget rom sammen med rånen, men under tilsyn. Dette gjør vi to eller kanskje tre dager. Da kommer de i brunst samtidig, eller litt før de gamle. Vi setter på ei ekstra ungpurke, men ender normalt opp med 10 i pulja. Purker som ikke tar seg, slaktes, forteller Rigmor.

KULLUTJEVNING OG EKSTRA MELK

God jobbing med brunst og bedekning gjør at denne besetningen greier å få purkene nesten samtidig til grising. Dermed kan kullutjevning praktiseres. I siste pulje fikk ei av purkene kun tre grisunger, men det passet likevel bra da alle de andre fikk over 14.

– Vi bor ikke i grisehuset, men når det er grising har vi tilsyn også nattestid, forteller Magne. Både han og Rigmor bruker også veldig mye tid i grisehuset de første dagene etter grising. Først skal man sikre at alle grisungene får råmelk. I noen tilfeller deles kullet i to første døgnet, særlig hvis det er store kull.

– Grisen er veldig sta. Det ser vi allerede når den er nyfødt. Vi må derfor flytte dem før rangordningen er absolutt. Enkelte unger er sterke, og legger for eksempel beslag på to spener. Da kan vi flytte denne til et annet kull. Andre grisunger greier å dele ei spene uten å sloss. Men det er ingen fast regel at vi flytter enten de sterkeste eller de svakeste i kullet, sier Magne. Det er imidlertid sjelden ei purke får beholde flere grisunger enn den har spener.

– Noen grisunger får dessuten tilskuddsmelk på dag to til fire dersom vi ser de får for lite mat. Ofte er det nok til at de overlever, forklarer Rigmor.

VARMELAMPE OG HALM

Grisehuset hos Bø Austrått har tre avdelinger. I et tilbygg fra 1992 har de 10 fødebinger på 3,15 x 2,05. Her er smågrishjørne med lampe. I tillegg brukes halm under grising. I bingene er det drikkekar til smågrisen. Purka har drikkenippel i troa, i tillegg gis rikelig vann i troa etter hver fôring.

I samme rom er også gjeldpurkeavdelingen med korte eteskiller til gamlepurkene, og noen binger uten eteskiller til ungpurkene. Det er lyst, men ikke spesielt mye lys i rommet. Dette er i grunnen et nokså normalt grisehus slik de pleide å se ut først på 90-tallet.

I tillegg har de en framfôringsavdeling for smågris. I det gamle kufjøset fôres så ungpurkene fram til salg eller egen rekruttering. Her er det lavt under taket. Lufta går ut gjennom vegg, og nett henger oppunder taket for å styre innlufta riktig i forhold til bingene. Men med kunnskap om ventilasjonens betydning og enkelte tilpasninger fungerer også denne avdelingen.

FLATE SPENER VRAKES

Magne og Rigmor er veldig nøye med om purkene de rekrutterer egner seg som mødre. Tidligere undret de seg ofte over at purker som ikke egnet seg som mødre kunne få høye avlsverdier.

– Nå stemmer kart og terreng bedre, mener Magne om det nye avlsmålet som kom i fjor. Han tar opp en smågris og viser oss hva han tror vil bli inverterte spener når de er voksne.

– Jeg teller ikke bare antall spener, men mener å kunne se hvordan spenene blir allerede når grisungene er noen dager gamle. Ved å se spenene fra siden får jeg et bra overblikk. Flate spener blir ofte inverterte, og de purkene setter vi ikke på, forklarer Varhaugbonden.

Men fortsatt tror de enkelte deler av avlsmålene kan bli bedre. Særlig når det gjelder hvilke råner som når opp.

– Spenene på rånene har også betydning for hvordan purkene blir, sier Magne og Rigmor.

Nøkkeltall – Rigmor Bø Austrått

Bare når det gjelder inngrisingsalder ligger Bø svakere enn gjennomsnittet. Smågrisvekt ved tre ukers alder bør ses i sammenheng med antall grisunger.

2003

2004

Gj. snittlig foredlings-

besetning 2004

Antall kull

64

68

104

Andel 1. kull %

48

53

55

Avvente per årspurke

28,6

29,5

22,2

Levende fødte pr kull

14,5

13,2

12,2

Avvente pr kull

12,6

11,9

10,5

Kull pr årspurke

2,3

2,4

2,2

Alder avvenning dager

33

31

33

Dager avvenning-bedekning

4

5

7

Tomdager

13

7

20

Grisingsprosent

80

91

74

Inngrisingsalder

363

375

349

Treukersvekt smågris

6,6

6,6

6,8

Tap fødsel avvenning %

13

9

14

Avlsverdi aktive purker

107

107

106

Alder 100 kg målte dyr

144

144

145