2007– i nærheten av et krakk

2007– i nærheten av et krakk

– Vi er faretruende nær et krakk i svinekjøttmarkedet, sier konsernsjef Axel Krogvig i Gilde. Samtidig er konkurransen sterk. Mange smågrisprodusenter har fortsatt brukbar økonomi, og Gilde setter opp slaktevektene.

Dette er dagens situasjon i svinenæringen. Gilde har nylig gjennomført produsentmøter om markedssituasjon.

– Vi taper markedsandeler. Vi får daglig henvendelser fra svineprodusenter. De fleste er mer opptatt av hvor mye de tjener på å levere til en privat aktør framfor Gilde enn av markedssituasjonen i seg selv. Dette er noe Gilde som bedrift må ta inn over seg, forklarte konsernsjef Axel Krogvig på et møte i Østfold nylig. Gilde må derfor både konkurrere eller gi gass, samtidig som konsernet må bremse.

– Gilde har økt prisen på svinekjøtt relativt med kr 2,21 siste to år, opplyser Krogvig. Markedssituasjon gjør samtidig at kjøttprisen i dag er rundt 3,00 kr under hva den kunne ha vært.

– Sterk konkurranse i markedet om både kombinert- og smågrisprodusenter gjør at vi paradoksalt nok har en overproduksjonssituasjon uten at dette foreløpig har gitt særlig utslag i lønnsomhet for smågrisproduksjon, forklarte Krogvig. Det er i stedet slaktegrisprodusenten som får den største trøkken.

 – Slaktegrisprodusentene er i stor grad bundet opp i faste leverandøravtaler for smågris, og tilpasser seg ikke dårligere tider ved å la være å ta et innsett, tror Krogvig.

ØKONOMI I ØKTE SLAKTEVEKTER

– Det er god «kortsiktig» økonomi i økte slaktevekter, sier Krogvig. Han legger fram et regnestykke som viser at bonden vil tjene 60 kroner og slakteriet 35 kroner per gris når slaktevekta øker fra ca. 76 kg til 82 kilo.

– Vi i Gilde vil sette mer fokus på hva som er riktig slaktevekt, sier Krogvig. Samtidig som denne skal gi best økonomi for slakteri og bonde, er riktig slaktevekt også avhengig av hva markedet og forbrukeren vil ha. Krogvig er uansett klar på at den rette slaktevekta ligger en god del høyere enn de 72–76 kg som Gilde nå beveger seg innenfor.

12 000 TONN FOR MYE

Nye septemberprognoser for 2007 viser at svineproduksjonen også øker neste år. De siste tallene viser 11.900 tonn for mye svinekjøtt. Prognosene forutsetter uttak av målpris, videre at slaktevekten øker 1,5 kilo og at effektiviteten i næringen blir en prosent bedre.

Ved å utnytte eksportkvoter, frivillig vektreduksjoner og lettgrisslakting blir overskuddet 4400 tonn neste år. Og for å bli kvitt disse tonnene i markedet må svinekjøttprisen to kroner lavere enn det den er i dag. Men dette er beste scenario.

– Hvis Gilde i stedet øker slaktevektene med seks kg, en vekt på linje med konkurrentene, vil avregningsprisen til bonden bli under 10 kroner kiloen i 2007, advarer Krogvig. Så mye vil ikke Gilde som ansvarlig aktør øke slaktevektene, men Krogvig synes likevel vi er uhyggelig nærme et krakk i markedet for svinekjøtt.

MANGLER VIRKEMIDLER

Krogvig var klar på at det er Gilde som markedsleder som må være markedsregulator.

– Det finnes ingen alternativer til oss som markedsregulator, mener Krogvig. Bonden er tjent med en oppegående markedsregulering. Alternativet vil bety veldig store prissvingninger. Da ville svinekjøttprisen i 2007 helt sikkert bli under 10 kroner kiloen.

Men situasjonen er vanskelig og Gilde mangler virkemidler. I motsetning til lignende situasjoner tidligere kan en ikke eksportere vekk problemet. Det vil si smågriseksport til Sverige er en aktuell løsning, men «byråkrati» omkring ordningen gjør den til et vanskelig tiltak å få fart i.

– Vi mangler rett og slett nok virkemidler. Situasjonen følges fortløpende og vi vurderer nødvendigheten av å henvende oss til avtalepartene i jordbruksavtalen, sa Krogvig. Dette kan i så fall kanskje bety purkeslakting eller en eller annen form for kontraktsproduksjon uten at Krogvig verken antyder eller vil spekulere i dette. – Men det er en fare for at tiltak fra avtalepartene vil følges av en markert reduksjon i lønnsomheten for svineprodusentene, tror Krogvig.

Etterbetaling på 85 øre

De som måtte tro at E-coli-skandalen og dagens markedssituasjon betyr at Gilde ikke gir etterbetaling for 2006, må tro om igjen. – Vi skal minst gi samme etterbetaling for i år som i fjor, garanterer konsernsjef Krogvig.

Purkeringer har ikke skylda

– Ser vi på produksjonsutviklingen fra 2000 til 2005 er det region Vest som har hatt den største økningen med 33 prosent. På Østlandet der de aller fleste purkeringene finnes, er økningen minst med kun 12 prosent. Det er mindre enn salgsøkningen eller forbruksveksten i samme periode.

– Hvis vi ikke hadde hatt purkeringene på Østlandet ville det vært en fare for svinemiljøet flere steder, tror konsernsjef Axel Krogvig i Gilde. Han forstår derfor ikke de som mener at det er purkeringene som har tatt knekken på markedet.