2004 et viktig år!

2004 et viktig år!

Når dette leses er vi allerede godt inne i det nye året, men det er naturlig å gjøre visse refleksjoner ved et årsskifte. Hvor går norsk svineproduksjon? Hva er framtidsutsiktene? Hvilke muligheter har jeg som svineprodusent?

Svineproduksjonen i Norge står de kommende årene overfor tøffere utfordringer enn vi noensinne har gjort. Det er spesielt de eventuelt endrede rammevilkår som følge ny WTO- avtale, og i verste fall et EU-medlemskap som er de store truende skyene i horisonten. Dette vil Norsvin ha fokus på i det kommende året. Her vil vi gjennom økt næringspolitisk satsning synliggjøre konsekvensene for norsk svineproduksjon av de eventuelle endringene i rammebetingelsene. Dette vil vi gjøre i nært samarbeid med faglagene og de øvrige organisasjoner innenfor landbruksnæringen.

Når det gjelder utsiktene for det kommende året, ser det ut som det markedsmessig vil gå ganske bra. De foreløpige prognosene tilsier en rimelig markedsbalanse i 2004. Mens det derimot for 2005 kanskje kan true noen overproduksjonskyer. Lønnsomheten i produksjonen er utrolig avhengig av at vi har en god markedsbalanse. Derfor er det viktig å øke trykket på markedsføring av svinekjøtt framover for å øke salget.

Foran årets jordbruksforhandlinger er det viktig å peke på at svineprodusentene må få dekket opp kostnadsøkningene som kontinuerlig strømmer på. Avstanden mellom pris på kornet og kraftfôrpris ut til bonden har økt med 11 øre pr. kg de siste to åra (kornprisen er redusert med 5 øre, mens kraftfôret har økt med 6 øre). Dette tilsvarer 50 øre per produsert kg kjøtt! Dette må hentes ut. Kostnadene i slakterileddet har også økt de to siste årene.

Det er viktig å unngå kostnadsøkninger i hele produksjonskjeden for at norsk svinekjøtt skal være konkurransedyktig også på pris i tillegg til kvalitet. Det paradoksale er at de største kostnadsøkningene de siste årene skyldes offentlige pålegg (veterinær kastrering, løsdrift med mer) eller økte offentlige avgifter.

Mattilsynet har en rekke oppgaver som blir finansiert av det offentlige i andre land. Avgifter som skal dekke kjøttkontroll og mattilsyn er fire ganger så høye i Norge som i Sverige. En slik avgiftsberegning er ikke forenlig med politikernes utsagn om de ønsker at kostnadene i produksjonen skal senkes.

Vi savner sterkt at myndighetene går ut og forklarer hvorfor norsk matproduksjon har så høye kostnader. Vi savner også en større politisk vilje til å dekke de særnorske kostnadene som næringen har fått. Det er ikke samsvar mellom politikernes fagre løfter om kostnadsdekning når de kommer med politiske vedtak i Stortinget, og oppfølgingen med økonomiske virkemidler senere, et godt eksempel her er kastreringssaken.

Vi ser nå konsekvensene av politikernes vedtak i høst om at 80 % av Mattilsynets virksomhet skulle finansieres via avgifter og gebyrer. Norsvin har som kjent gjennom lengre tid kjempet mot disse avgiftene. I høst kom hele kjøttbransjen tungt på banen og det så ut som vi hadde vunnet kampen om å stoppe denne fordyringen av kjøttproduksjonen. Men dessverre sørget Ap sammen med regjeringspartiene for å gjeninnføre matavgiften i budsjettforliket.

For svinekjøttproduksjonen har dette vedtaket påført oss 50 øre per kg kjøtt i generell matkontrollavgift som skal finansiere hele driften av Mattilsynet. I tillegg har vi den eksisterende kjøttkontrollavgiften på 49 øre. Det betyr altså at en slaktegrisprodusent som produserer 2100 slaktegris bidrar med en produksjon som blir pålagt en avgift hvert år med over 160 000 kroner til finansiering av Mattilsynets virksomhet. Målet med det nye Mattilsynet var blant annet en effektivisering av de tre tilsynene. Isteden har vi fått en dramatisk kostnadsøkning.

Norsvin vil arbeide for å få fjernet, eventuelt redusert, både unødvendige gebyrer og matavgiften.