Stikkord:
1,5 millioner slaktegriser i Norge
Det ble satt nye produksjonsog salgsrekorder for gris i 2005. For første gang ble det produsert mer enn 1,5 millioner slaktegriser i Norge. Vi kan også notere rekordsalg av svinekjøtt.
Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på nærmere 25 kilo per nordmann per år. Fortsatt er det et stykke igjen til Norsvins mål om at hver nordmann skal spise 30 kilo i året, men utviklingen har gått riktig vei de siste åra.
2002
2003
2004
Storfe
19,3
19,7
19,9
Kalv
0,5
0,5
0,5
Svin
23,4
23,8
24,2
Sau og lam
5,6
5,5
5,8
Sum kjøtt
49,0
49,7
50,5
REKORDENE FALT
De endelige forbrukstallene for fjoråret foreligger ikke, men med veksten i produksjon og salg vil antakelig tallet nå ligge tett oppunder 25 kilo per capita. Aldri har det vært produsert eller konsumert mer norsk svinekjøtt enn i 2005. For første gang i historien er det slaktet mer enn 1,5 millioner griser i Norge. Det betyr at årsproduksjonen har passert 117 millioner kilo, eller fem millioner kilo mer enn i 2004. Slaktevektene er noe lavere enn gjennomsnittet de siste åra. Men kjøttprosenten har til sammenlikning aldri vært høyere. Vi er tett ved å passere 57 prosent. Det gir i underkant av 100 millioner kilo benfritt kjøtt, eller vel 21 kilo rent svinekjøtt per nordmann. Men det er normalt ikke dette tallet som brukes verken for forbruk av svinekjøtt eller annet kjøtt.
Nedenfor presenterer Svin en del fakta og harde tall fra norsk svineproduksjon i 2005. Det er fagsjef Morten Røe ved Fagsenteret for kjøtt som har produsert dem. Fra alle norske slakterier, både private og samvirkeeide, får han oversikt over alt som går inn og ut av kjøtt fra norske private og samvirkeorganiserte slakterier. Stikkordsmessig ser slaktestatistikken for gris for 2005 slik ut:
Griserekordene falt i 2005
• Antall slaktete griser, 1 533 049, er det høyeste noen gang. I 2004 ble det slaktet noe over 1 445 000 griser.
• Det har vært kontinuerlig økning i antall griser som er slaktet siden 2001. Da slaktet vi 229 000 færre griser enn i dag.
• Årsproduksjonen passerte 117 millioner kilo. Økningen fra 2004 var på over fem millioner kilo.
• KLF-slakteriene har aldri tidligere hatt høyere markedsandel enn i 2005, mer enn 25,7 % i antall dyr, og mer enn 27 % i kvantum.
• 440 griser døde i forbindelse med transport og oppstalling på slakteriet i 2005. Dette utgjør 0,03 % av årsproduksjonen.
• Middel slaktevekt var 74,68 kg, hvilket er 0,29 kg mindre enn i 2004. Slaktevektene var på sitt høyeste i 2002 med 75,7 kg.
• Gjennomsnittlig kjøttprosent i slaktene var 56,98% i 2005. I 2004 var middel kjøttprosent 56,66, det vil si 0,32 %poeng lavere.
• Kjøttprosenten i slaktene er økt med 4,24 prosentenheter siden 1989.
• Dette betyr at et slakt på 75 kilo inneholder 3,18 kg mer kjøtt og tilsvarende mindre fett enn et 75-kilos slakt i 1989.
Aldri har prisene vært lavere…
• Aldri har middels netto avregningspris til produsent (oppgitt av slakteriene) vært lavere de ti siste åra i nominelle kroner. I 2005 var den 18,40 kroner per kilo, hvilket er mer enn én krone lavere per kilo enn i 2004. Etterbetalinger er ikke tatt med for noen av åra, og kommer i tillegg.
…og produsentene færre
• Antall produsenter av gris har aldri vært lavere, 3774 produsenter har levert griser til slakt i 2005, det er 473 færre enn året før.
• Antall produsenter av slaktegris er nær halvert siden 1996.
• Antall slaktegris per produsent i gjennomsnitt økte til 386 griser i 2005. I 2004 var samme tall 323, og i 1996 165 griser. Slaktedyrleveransene har med andre ord mer enn doblet seg i samme periode som antall produsenter er halvert.
• April var i 2005 en større slaktemåned enn desember (!). I april ble mer enn 177 000 griser slaktet.
• Middels slaktevekt startet å øke igjen i august i fjor, slik at vektnivået i de fire siste månedene har vært høyere enn i tilsvarende måneder i 2004.
• Vi kan notere god kjøttprosentutvikling de fire første månedene av 2005. Deretter har utviklingen stagnert. Middel kjøttprosent var i en periode til og med april 2005 høyere enn 57 %. Resten av året har den ligget i underkant av 57 %.
• Siden KLF-slakteriene har i gjennomsnitt høyere slaktevekter, så har de en høyere markedsandel på kvantum, over 27 %.
• KLF slakteriene hadde 78,16 kg i middel slaktevekt, mens Gilde hadde 73,48 kg i middelvekt.
…og vestlendingene vokser mest
• Vestlandet og da først og fremst Rogaland har en økning i antall slaktegriser med over 4% sett over de ti siste årene. Nord-Norge har en økning på 1,5 % i samme perioden. Nedgangen er størst i Midt- Norge med 3,3 %.
• Siden antall slaktegris øker sterkt, så øker antall slaktegris i alle landsdeler utenom Midt-Norge. Det er slaktet 12 000 færre griser i Midt-Norge sammenliknet med 2004. Sammenliknet med 1996 er antall slaktegris i Midt-Norge uendret.
• Gilde Vest har størst økning i antall slaktegris, med over 60 000 griser. Fatlandgruppen slaktet i fjor vel 53 000 flere griser enn i 1996.
• Gilde Rudshøgda er det største griseslakteriet i landet med over 220 000 slakta griser.