13 avvente i Kongsvinger

13 avvente i Kongsvinger

Forsiktig tilnærming til purkene, høyensilage, fokus på grising og et spesielt øye til siste grisunge gir 13 avvente per kull hos Merethe Lie og Jon-Birger Hangaard. 

Merethe Lie er Oslojente, men drømte om liv på en gård med husdyr. I Kongsvinger traff hun Jon- Birger Hangaard. Nå er de samboere på gården Nordre Eik og har drevet satellittbesetning i Snusjara purkering i fem år. Tidligere hadde de slaktegris, og de fôrer fortsatt fram smågrisen til slakt. Nylig debuterte samboerne som foredragsholdere på gris i’13 til stor applaus.

– Vi gjør bare det vi har lært av andre svinebønder i Glåmdal, sier Jon-Birger.

– Jon-Birger og Merethe utfyller hverandre godt i grisehuset, forklarer veterinær Maria Stenklev. Jon-Birger ser raskt hvis noe er galt, og Merethe følger opp med tiltak.

Spesialbehandler ungpurkene

Hver 8. uke får Merethe og Jon-Birger 20 griseklare purker til gårds.

– Vi plasserer purkene slik at de unge er nærmest døra, men annenhver gammel og ung purke. Det blir roligst i avdelingen når de oppstalles slik, sier Jon-Birger. Han har prøvd å ha ungpurkene ved siden av hverandre, men det fungerer dårligere. Alle bingene er for øvrig uten mulighet til noen form for fiksering. Jon-Birger passer også på å ha en forsiktig tilnærming til ungpurkene.

– Vi måker ved fôring, men hvis purkene ikke har reist seg opp første gang vi passerer, venter vi med å måke, forteller Jon-Birger. Det er han som er i fjøset til daglig, men i grisingsuka er Merethe med. Hver 8. uke har hun permisjon fra jobben på regnskapskontor.

Purketavle, klesklyper og siste grisunge

Før grising er alle drikkenipler sjekket. Det er tørrfôring, men egen nippel i troa. Grovfôr i form av høyensilage får purkene minst to ganger om dagen. Før grising får de så mye de orker. Og grovfôr mener Jon-Birger er viktig både for å unngå problemer og å få gode resultater. Ved grising er ekteparet normalt ikke tilstede om natta, men på dag og kveldstid prioriterer de grisehuset 100 prosent. Grisunger tørkes, de stripser navlestrengen, pluss at de har spesielt fokus på siste grisunge.

– Vi prøver å være tilstede når den siste kommer. Den blir nesten alltid en taper hvis den ikke følges opp spesielt, mener Merethe. Etter avsluttet grising jager de også opp purka og sørger for at hun får i seg vann. Både da og ved de første fôringene stenges grisungene fra mora. I fjøset har de også samlet alle viktige data om purker, antall grisunger og det som skjer på ei stor tavle.

– Den er nyttig å kikke på. Det virker motiverende, og en kan enkelt sammenligne resultater fra gang til gang, forteller Jon- Birger. Det er resultater fra de åtte siste puljene som er samlet på samme tavle. Ellers er klesklyper nyttig for å huske på oppgaver med smågrisen i ulike binger. For eks. hvilke som skal behandles for leddbetennelse. Dette er noe ekteparet sjekker nøye hos spedgris ved fire-fem dagers alder.

Observerer og gir ekstra melk

Etter grising telles det hvor mange fungerende spener purkene har.

– Vi kullutjevner, og ingen får beholde flere grisunger enn de har spener med melk, opplyser Merethe. Det er aldri de minste grisungene som flyttes vekk fra purka, og som regel heller ikke de største.

– Vi ser an kullet vi flytter til, og prøver å finne noen jevnstore grisunger hos purka vi flytter fra, forklarer Merethe. Ellers observerer de både purker og grisunger mye i grisingsuka.

– Hvis purkene ligger på magen er det ofte noe galt. Det første vi gjør er å gi dem ekstra vann, forteller Jon-Birger. Ligger grisungene på magen er det et tegn på at de fryser. Da må temperaturen opp. Er purkene sjuke eller har store kull er Jon-Birger raskt ute med å gi melkeerstatning. Normalt bruker de melkeerstatning hos hvert femte kull i ei pulje. Slik melk gis i så fall minst to ganger daglig.

Forsøk med smertestillende

Ellers er Merethe og Jon-Birger med i et forsøk der purkene får smertestillende hvis de viser tegn på sykdom. Medisinen som brukes er Metecam og gis som injeksjon.

– Vi er raske til å definere at ei purke er sjuk, og har som regel rett. Når de får smertestillende tidlig, kommer de seg fortere, mener Jon-Birger. Resultatene i grisehuset på Nordre Eik gård er gode. I 2012 hadde de 14,5 fødte og 12,4 avvente. Så langt i år har de født 15 levendefødte og 13,1 avvente.

– Men vi har ei skittpulje nå. Det blir nok under 13 på årsbasis, tror Jon Birger.