100000 gris i uka

100000 gris i uka

Ved Horsens øst på Jylland finner du verdens mest moderne svineslakteri. Anlegget har også nettopp fått miljøpris. Her blir avfall til biodiesel og fett fra grisen varmer opp fabrikken. 

Bilde 6523: I Horsens kan fire dyrebiler losse gris samtidig  Bilde 209791: Roboter gjør mange oppgaver i Horsens. Blant annet åpnes magen og innmaten tas ut (Foto Danish Crown)Bilde 2356-NYD: Skjæring skjer enten på superlag der tempo er høyt eller på lag hvor farten er noe mer menneskelig (Foto Danish Crown) Av Erling mysen Vi er i Horsens en halvtime sør for Århus på Jylland. Fire biler fylt med gris i tre etasjer losses samtidig. Grisen forsvinner inn i en enorm mottakshall. Der får de halvannen time for avstressing i binger omtrent like hva de er vant til. Deretter sørger C02 bedøvelse for en ”human” snipp snapp snute.  Horsens er ikke tilfeldig valgt for bygging av slakteri. Slakteriet ligger rett ved motorveien gjennom Jylland. Det er også kort vei til Fyn. Mer tilfeldig er kanskje at Horsens hadde verdens første slakteri i 1887. I dag er de mest moderne og av de aller største. Hele investeringen kostet kun 2 milliarder danske kroner i 2004. Det har vist seg å være et lønnsomt løft for Danish Crown. 4 millioner griserAnlegget i Horsens slakter over fire millioner griser i året eller en fjerdedel av danske svineslakt. Dette foregår på to skift fem dager i uka. Arbeidet starter klokken 06.00 om morgenen og avsluttes i rimelig tid innen anlegget stenger klokken 23.00. I løpet av denne tiden er mulig å slakte opp til 20000 griser. Men natten betyr ikke at ingenting skjer. De små timer er satt av til vasking, renhold og vedlikehold. Teknikere ser over maskiner før neste arbeidsdag. Slakting på nattestid er ikke aktuelt. Hvis kapasiteten skal økes er svaret en ekstra slaktelinje framfor nattearbeid.  Roboter sparer 300 ansatteSlakteriet i Horsens har tre avdelinger som også utgjør hver sin hygienesone. Dette er slakting, skjæring/utbeining pluss pakking. Avdeling slakting består igjen av tre slaktelinjer. Linjene er robotisert og det spares tre hundre ansatte på dette. I alt er det 1600 ansatte i Horsens. Flere behøves ikke for å slakte omtrent den mengden gris som finnes i Norge og Sverige til sammen.Etter slakting suges fett av grisene. Fettet brukes til oppvarming av hele anlegget. Et overskudd av fett blir solgt i flytende form til England. Slakteriet i Horsens har fått pris for sine energisparende løsninger. I sum samles det her opp energi tilsvarende det 820 husstander bruker på et år.  Glaserte svinetær og svinehalerDet er bare rundt en av ni danske slaktegriser som fortæres i Danmark. Resten forsvinner ut i den store verden. Men ulike markeder vil ha forskjellige deler av grisen. Hoder, ører, mage og tær går til Kina. Der er glaserte svinetær livrett. Svinetunge går til Tyskland og England. Hjerte og lever forsvinner også til Tyskland samt Russland og andre land i Øst Europa. Tyskerne vil dessuten ha lunger (brukes i pølseproduksjon). Det er Tyskland sammen med Japan som er danskenes største eksportmarkeder. Japan vil typisk ha svinekam, bryst og nakke. Nakkekoteletter selger både i Japan og Tyskland. Men mens en japansk nakkekotelett bare bør veie 27 gram vil tyskerne ha den sju ganger større.Nå er mange land og markeder viktige. Skinker er som eksempel populært i England, Frankrike og Italia. Bacon er engelskmenn ville etter, og her får de selskap fra Australia. Amerikanere vil ha barbequeben, mens franskmenn vil ha svinehaler. Det siste er også en viktig dansk eksportvare i Afrika. Alt blir behørig sortert og fordelt på anleggets 26 forskjellige pakkelinjer.