10 år uten hoste, leddbetennelse eller diaré

10 år uten hoste, leddbetennelse eller diaré

Dette er kort oppsummeringen Erling Solberg på Vinjeøra gir etter å ha drevet 10 år med SPF kjernebesetning (avlsbesetning). Og nettopp hoste var årsaken til at de startet med SPF i 1997.

St. Hansaften 1997 ankom 44 purker og to råner til det nyombygde grisehuset til Erling og Eldbjørg Solberg på Vinjeøra, en liten mil fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Dette var den spede starten på det norske SPF-systemet.

Erling og Eldbjørg Solberg hadde da drevet foredlingsbesetning siden 1972, men på grunn av en del hoste i besetningen og litt for mye anmerkninger for lunge- og brysthinnebetennelse, fant de ut i 1995 at de ville prøve med sykdomssanering. Samtidig hadde Norsvin fått økonomisk støtte fra Norges Forskningsråd til å etablere en spesialbesetning for «smittefri omsetning av livdyr», og var på jakt etter en besetning. Resultatet ble et samarbeid mellom Solberg og Norsvin om etablering av en SPF foredlingsbesetning.

Solberg hadde da gjennomført en omfattende ombygging av det eksisterende grisehuset. I tillegg var det bygget på en ny fødeavdeling med to avdelinger, hver med 12 fødebinger, og ny smågrisavdeling med tre avdelinger, hver med seks binger.

Aldri angret

– Jeg har aldri angret, sier Erling Solberg på et direkte spørsmål om han noen gang har angret på det valget han gjorde.

– Selv ikke da du fikk 44 purker, hvorav bare 24 drektige, inn i det «nye» grisehuset på drøyt ett mål under tak?

– Nei, men det var litt strevsomt i starten. De første åra ble brukt til å bygge opp besetningen slik at produksjonen ble tilpasset huset. I tillegg brukte vi mye tid på å selektere purker.

– Vi skulle jo fortsatt drive en avlsbesetning, sier Erling og ser på Eldbjørg.

– Hvorfor gikk du inn på dette prosjektet, spør vi.

– Det var litt tilfeldig. Vi hadde lungeproblemer hos grisen, med mye lungeanmerkninger på slaktegrisen og en del hoste. Jeg ble kontaktet av avlssjef Olav Eik-Nes som spurte om vi ville gå inn i et slikt gründerprosjekt. Det hørtes spennende ut, og vi fikk da mulighet til å foreta en totalsanering, sier Erling. Medisinsk sanering for de sykdommene som var i besetningen var (og er) ikke mulig.

Besetningen til Solberg var godt egnet også ut fra andre forhold. Erling og Eldbjørg hadde lang erfaring med å drive avlsbesetning. I tillegg ønsket de å gjøre noe med sykdomsproblemene i besetningen. Men kanskje viktigst, grisehuset lå i et område med svært lite gris. Faren for smitte fra andre grisebesetninger var derfor svært liten. Fra Norsvins side var det svært viktig, da denne besetningen skulle danne grunnlaget for et framtidig SPF-system. Det viktigste var å opprettholde friheten for Actinobacillus pleuropneumioae, Mycoplasma hyopneumoniae og toksinproduserende Pasteurella multocida.

Svært lite sykdom og god tilvekst

– Den største forskjellen fra tidligere er at vi, etter at vi startet med SPF-griser, har hatt veldig lite sykdom i grisehuset sier Erling og Eldbjørg.

– Vi har knapt hørt noen griser hoste på 10 år, og jeg tror ikke vi har hatt diaré eller leddbetennelse i løpet av disse 10 årene heller. Og Erling forsetter:

– Selv om det blir et sår på et ledd, eller vi har fått halebiting, har det ikke utviklet seg til noen alvorlig betennelse.

Utskriftene fra kjøttkontrollen endret seg kraftig etter at det begynte å bli slaktet SPF-griser fra besetningen. Som forventet falt anmerkninger for lungebetennelse og hjerte– og lungesekkbetennelse dramatisk. Norsvin har sammen med Helsetjenesten for svin hatt en systematisk helseovervåkning i besetningen, helt fra 1998, og hele tiden har besetningen tilfredsstilt SPFstatus.

Det mest oppsiktsvekkende med sykdomsanmerkningene var imidlertid at antall kasserte levere var påfallende lavt. Hvert år siden 2000 er det tatt avføringsprøver for å undersøke for spolormegg, og det har vist at besetningen er helt fri for spolorm. Dette er overraskende, for det var ikke med i beregningen. Før oppstart var det en del diskusjoner om bruk av grovfôr, og de siste årene før besetningen ble slaktet ut ble gjødsla kjørt vekk fra gården. Det tok flere år før de tok i bruk grovfôr fra areal som var gjødslet med egen gjødsel.

– Tidligere brukte vi poteter til grisene, men det sluttet vi med da vi fikk inn SPF-dyr på grunn av faren for å få smitte av for eksempel spolorm inn i besetningen, sier Erling.

Tilveksten må heller ikke glemmes. Hos Solberg har det vært en fantastisk tilvekst hos grisen etter at de startet med SPF-griser. Besetningen har hele tiden ligget blant de tre til fem beste foredlingsbesetningene når det gjelder tilvekst, målt som alder ved 100 kilo.

Grunnlaget for mange besetninger

I løpet av disse ti årene har besetningen til Erling og Eldbjørg Solberg derfor vært utgangspunkt for mange nye besetninger. De første SPF livdyra ble levert høsten 1998 til Olav Hagerup, men livdyrsalget gikk tregt de første årene. Det skyldtes nok en del skepsis både fra produsenter og rådgiverapparatet for øvrig. Mange trodde SPF var ensbetydende med keisersnitt, og at dyra måtte ha helt spesielle oppvekstvilkår. Begge disse oppfatningene er feil. Det er kun når SPF-dyra kommer i kontakt med mikrober som de ikke har vært i kontakt med tidligere at de, på lik linje med andre griser, blir syke.

Etter hvert tiltok livdyrsalget og i alt 23 SPF bruksbesetninger har blitt etablert med SPF-dyr fra Vinjeøra.

– Har du regnet på om dette har vært økonomisk lønnsomt for dere?

Erling smiler og sier at han i alle fall ikke hadde tjent noe mer ved å drive en vanlig svinebesetning. – Det har nok vært gode år etter at livdyrsalget tok seg opp, sier Erling og trekker på smilebåndet.

Etablering av SPF bruksbesetninger har skjedd delvis ved oppstart i nybygde hus og, delvis i eksisterende hus etter tømming, grundig rengjøring og desinfeksjon. Det har samla sett vært svært lite sykdom også i disse besetningene. I noen har det etter oppstart vært problem med feber og dårlig matlyst på purkene. Det har også vært tilfeller med seborè i noen få enkeltbesetninger.

Egen varestrøm?

– Etter hvert som SPF-produksjonen øker kan det være aktuelt å etablere en egen varestrøm for SPF-griser, sier Oddbjørn Kjelvik, veterinær i Nortura region nord.

– En kan tenke seg at det i framtida kan bli aktuelt å sette ulike krav til produkter av gris, der SPF kan være grunnlag for svinekjøtt med spesielle helsemessige kvalitetskrav. Det har vist seg at mange av SPF-besetningene er fri for Yersinia enterocolitica. Dette er en bakterie som ikke gir sykdom hos grisen, men som kan gi diare hos mennesker.

Sårbar start

I de første åra var besetningen på Vinjeøra den eneste SPF avlsbesetning i Norge. Det gjorde at systemet var meget sårbart, og hele prosjektet kunne endt med en katastrofe dersom det kom inn smitte i besetningen, eller ved en brann. Det var derfor viktig for Norsvin og Helsetjenesten for svin å etablere enda en avlsbesetning med SPF-dyr. Det skjedde i 1999, da Even Bogsti på Stange i Hedmark etablerte den andre SPF avlsbesetningen ved rekruttering fra Erling og Elbjørg.

– Jeg sov nok bedre etter at det skjedde, sier Erling, og legger til:

– Det var en lettelse når Even Bogsti etablerte sin avlsbesetning. Da hadde ikke vi den eneste lenger.