– De som har varekanal vokser

Slik beskriver administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund (KLF) de første dagene etter nedstengningen torsdag 12. mars 2020. Han har medlemsbedrifter i alle kategorier, både de som har komplette produksjonslinjer fra slakting, skjæring foredling og butikksalg, til de som kjøper inn kjøttråvarer og selger mot storhusholdningsmarkeder eller nisjemarkeder. Noen stengte helt ned. Andre opp­skalerte produksjonen. 

– Det ble uansett veldig mye å forholde seg til på kort tid. Alt fra permitteringsvarsler til omorganiseringer og improviseringer for å få hjulene til å gå rundt på litt lavere fart. Men stort sett vil jeg si at vi har vært flinke i Norge til å reorganisere varestrømmen dit hvor det er etterspørsel. Mange har gjort en god jobb på det. Men hva regninga blir for alt dette er det vel ingen som helt har oversikt over ennå, sier Juul-Hansen.

Hektisk i månedsskiftet
Han synes ikke at torsdag 12. og ­fredag den 13. mars var de viktigste dagene. Men mot slutten av mars og første uka i april begynte alvoret og omfanget av pandemien å slå skikkelig igjennom hos bedrifter og enkeltmennesker. KLF har deltatt i 11 møter med den politiske ledelsen i landbruks- og matdepartementet fra dette startet og ut mai for å få avklaringer. I samme periode hadde de minst 26 møter med Mattilsynet, i starten flere ganger om dagen. Det har også vært mange møter med kvalitetsledere, råvare­ansvarlige og andre i de privateide medlemsbedriftene til KLF. 

– Jeg har vært lenge i denne bransjen, og det er et par ting jeg har fått med meg. Dagen i dag er veldig viktig. Dagen i morgen er viktig, og 14 dager fram i tid er mindre viktig. Daglig drift, altså jobben som gjøres fra dag til dag, er altoppslukende og viktig for folk i kjøttbransjen. Hovedfokuset ligger der.

Ekstra kostnader
Ingen vet hvor mye, men det er helt klart at koronaen har påført kjøttindustrien ekstra kostnader i drifta. Smittevernhensyn har stilt krav om bedre plass mellom ansatte, improvisering og endrete arbeidsrutiner og arbeidstider. Dette koster penger. Og der det er stengte varekanaler og markeder koster det ekstra mye penger. Varelagre av kjøtt går ut på dato. 

– Skyv kostnadene fram i verdikjeden
– Krisepakken fra staten treffer sånn omtrentlig for oss. I tillegg til at krona er svekket, så fører koronatilpasningen til økte kostnader. Det bedriftene ­normalt sitter igjen med spises opp. Derfor krever vi i KLF at kostnadene
nå må skyves framover i verdikjeden. Det er tøft å øke prisene, men det er dette som må skje.

– Hva skiller kjøttindustrien fra annen næringsmiddelindustri?

– Vi likner kanskje mest på meierisektoren fordi vi begge har levende dyr i den ene enden av verdikjeden. Orkla kan skru av strømmen og stanse pizzaproduksjonen straks hvis markedet ­krever det. Vi kan ikke det. Dyra lever og leverer hele tiden. Noen dyr går raskere gjennom verdikjeden enn andre, kylling er den kjappeste, men vi må uansett holde produksjonen i gang hele tiden. Vi kan ikke bare skru av strømmen. 

– Mye utenlandsk ­arbeidskraft
– Et annet poeng er at jeg tror kjøtt­industrien har mest utenlandsk arbeidskraft i matindustrien. Det er fortsatt mye tungt, manuelt og ubekvemt arbeid som gjøres i kjøttindustrien, jobber som nordmenn helst vil slippe. Grisene må håndskjæres. I melkesektoren flyter melka mye i rør og lukkete og mer automatiserte ­varestrømmer. Kjøttindustrien er arbeidsintensiv. 

– Kutt skatter og avgifter
– Tror du at grensestengningen mot Sverige vil påvirke harryhandleres handlemønster?

– En kan jo drømme om det, men jeg tror det ikke. Kanskje kan vi håpe at det som har skjedd gir politikerne grunn til å se på driverne som skaper folkevandringer til Sverige, nemlig norske skatter og avgifter. Men det positive som har skjedd i koronatiden er jo at matprat.no har økt sine sidevisninger med hele 80 prosent fra 1. april 2019 til 1. april 2020. Forhåpentligvis får flere norske forbrukere en positiv opplevelse av å jobbe med litt mer krevende oppskrifter og mer variert utnyttelse av råvarene på kjøkkenbenken. Kanskje blir de trigget til å prøve noe nytt slik at vi kan få litt bredere sortiment? Det er lov til å håpe. 

Krysser fingrene
– Tror du det blir et privat slakteri på Otta?

– Jeg krysser fingrene. Jeg registrerer at private aktører viser seriøs interesse for å investere grassat mye penger. ­Viljen ser ut til å være der.

– Har kjøttprodusentenes holdninger til slakteriene sine endret seg de siste årene?

– Hvis du ser det litt langsiktig over en 25 års-periode har private slakterier tatt markedsandeler, ikke minst på gris. Vi har økt fra en markedsandel på 18 – 19 prosent og opp mot nesten 35 prosent for fem-seks år siden. Da ble Prima solgt, og markedsandelen vår falt med fire prosent. Men nå er vi tilbake igjen. Jeg tror private slakterier hos bønder flest har et greit og godt omdømme. De liker at det er alternativer. Noen synes de private er best, mens andre går over til oss fordi de er misfornøyd med Nortura, særlig når anlegg legges ned. De private bedriftene har som regel den anleggsstrukturen de må ha. Ofte kan ikke anlegg legges ned uten at det påvirker hele bedriften. Slik sett får Nortura en del støy som vi slipper unna. 

– Vanvittig mye
– Hva betyr digitaliseringen for kjøtt­industrien?

– Den vil bety vanvittig mye. Bare tenk på at varestrømmen digitaliseres, ­pengestrømmene digitaliseres, informasjonsstrømmen digitaliseres og kvalitets- og kontrollordninger digitaliseres. Snart kan du sitte på Kambo og styre fôringa i de enkelte fjøsene rundt omkring. Du kan se antall grisunger, styre fôringa og jobbe med populasjonstenkning. Med Landbrukets Dataflyt blir også alle avregninger og varekjøp digitalisert. Klimakalkulatoren digitaliseres. Da kan du gå inn å se hvor mye Ole Olsens besetning slipper ut av CO2. Dette blir kjempeviktig.

Passe kjøttnivå
– Kjøttforbruket ser ikke ut til å ha gått ned i koronatiden. Hvordan tror du kjøttforbruket vil utvikle seg?

– Jeg tror ikke det vil fortsette å øke per capita, selv om det er spesielle grunner til at den gjør det akkurat nå. Jeg frykter ingen vegetarbølge, og jeg tror vi er på et passe nivå nå. Men kjøttet vil møte utfordringer. Den store trusselen er hvis myndighetene lander på å redusere kjøttforbruket av klimagrunner og setter i verk virkemidler som økt matmoms på kjøtt, diskuterer kjøttskatt, eller innfører regler som begrenser kjøttkonsumet ved offentlige institusjoner, statlige etater, forsvaret og liknende. Jeg håper politikerne ser at FNs bærekraftmål er mye mer enn bare klima. Det omhandler også behovet for bærekraft og sjølforsyning.

– Har slitt ned næringa
– Plutselig ble det litt mindre norsk­produsert svinekjøtt enn markedet har behov for. Hvorfor tror du det har skjedd?

– Prognoser lages for å bli gjort til skamme. Det gjenstår å se hvor stor importen blir. Vi har bak oss en lang overproduksjonsperiode. Så er det gjort tiltak for å dempe de negative konsekvensene av det blant annet ved å strupe produksjonsøkonomien, gjennomføre utkjøpsordninger av purker osv. Man har slitt ned næringa. Det er nesten rart at den ikke er slitt enda mer ned. Jeg er imponert over alle som har stått i grisebingene de siste åra. I fjor kom også den stygge filmen. Men svinenæringa har ryddet opp, så jeg ser litt lysere på tida framover.

– Tror du at avgang fra næringa og for lav produksjon vil presse fram om økte konsesjonsgrenser?

– Jeg tror ikke på det umiddelbart. Konsesjonsgrensene er jo nettopp strammet inn og justert. Og blir det regjeringsskifte kan en bare glemme å ta opp igjen det spørsmålet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen.