– Utnytt grisens tilvekstpotensiale

Bilde:  – Ved å bruke bare ett fôrslag hele veien blir det gjerne underfôring av protein i starten, og overfôrbruk av protein mot slutten, sa Victoria Bøhn Lund.

Det sa Victoria Bøhn Lund på Norsvins fagseminar før jul. Hun er fagrådgiver på gris i Felleskjøpet Agri. Temaet hennes var hvilket behov den rasktvoksende slaktegrisen har for energi og protein/lysintilførsel i fôret.

Også slaktegrisproduksjonen har hatt en sterk produktivitetsutvikling. Fôr­forbruket har gått gradvis ned, særlig i fjor. Grisen vokser også raskere, og tilveksten øker jevnt. Det viser Ingris­tallene.

Stadig bedre tilvekst
– Over 40 prosent av besetningene i Ingris har tilvekst mellom 1000 og 1100 gram per dag, og de blir bare bedre og bedre. Vi ser det samme i forsøkene våre på stamsædgården.

I 2009 flatet tilveksten ut ved 70 – 80 kilo. Nå skjer det ved vekter på 80 – 90 kilo. Vi ser heller ikke så stort fall i kjøttprosenten som før. Fôr er ikke bare råprotein, det er aminosyrer også. Proteiner og mineraler er kroppens byggestener i forhold til tilvekst. Det er stor turnover av protein i cellene, så det må fornyes, sa Bøhn Lund.

Trenger mest lysin
I kraftfôret er det 10 – 20 prosent råprotein. Det brytes ned i frie aminosyrer, og det er dem grisene trenger; lysin, metionin, treonin, tryptofan, valin og så videre. 10 essensielle aminosyrer må gis gjennom fôret, og lysin er den amino­syren grisen trenger mest av. Resten av dem står i forhold til lysinet. Fôrprodusentene kan også tilsette syntetiske aminosyrer uten å måtte øke råproteinet.

– Helst vil vi ha et idealråprotein som er et speilbilde av aminosyrene i grisens muskelprotein. Målet er å komme så nær idealproteinet som mulig. Hvis vi greier det med minst mulig råprotein, så reduseres prisen på fôret. Samtidig reduseres også N-utslippene via gjødsel. Fôrutnyttelsen blir bedre, og faren for diaré reduseres, sa hun.

Tilvekst krever energi
Energien i fôret hentes først og fremst fra karbohydrater og fett.

– Pass på at det er tilstrekkelig varme ved innsett av smågriser. Det er billigere å holde god temperatur enn å fôre den varme. For en slaktegrisprodusent betyr fôrforbruk, tilvekst, fôringsstrategi og kjøttprosent mest. Mange opplever å få bedre tilvekst ved å redusere med en gris per binge. Den unge slaktegrisen bør utnytte tilvekstpotensialet, og bruke minst mulig fôr til vedlikehold, som gir tap. Du gjør ikke det ved å begrense energitilførselen. For lite energi vil begrense tilveksten, og det er den unge grisen som har størst potensiale for tilvekst, sa Victoria Bøhn Lund.

FÔROPPTAK I FASER: Andel av totalt fôropptak i  ulike faser målt i Fen. (kilde: Felleskjøpet Agri)

Sterk fôring i starten
Sterk fôring i starten, hvor proteinnivået har mer enn åtte gram fordøyelig lysin, for eksempel Vekst 120 – 130, gir høyere energi og mer protein. Fase­fôring er en fordel. Behovet for lysin er høyest i starten, og synker etter hvert som kjøttilveksten avtar. For de fleste er det snakk om to fasefôringer. Mindre spill av protein gir mindre nitrogenutslipp gjennom gjødsel. Det er altså verdt å investere litt i den første fasen, og heller spare litt mot slutten. 

Ikke for lite lysin i fase to
– Fase én fôres gjerne lenger nå enn før. Tidspunktet for fôrskifte avhenger av hva slags kraftfôr du har valgt å bruke, men 80 kilo er ofte knekkpunktet. I fase to anbefaler jeg gjerne Vekst 110 eller 105, men ikke under sju gram fordøyelig lysin på grunn av kjøttprosenten, sa Victoria Bøhn Lund.

Sensitiv toppidrettsutøver
Helsestatus og miljø påvirker fôrbe­hovet. SPF-griser fungerer eksempelvis bra på Felleskjøpets standardfôr. Det skyldes at SPF-griser ikke trenger å bruke så mye protein på immunforsvaret sitt. 

Dagens slaktegris bør altså tilbys godt kraftfôr. Men den er sensitiv, og kommer lettere i ubalanse. Svinebonden må vektlegge helse, trivsel og godt miljø for grisen.