Vi og verden

Først på scenen av næringsaktørene var avlsselskapet Geno med avlsforsker Hanna Storlien som fortalte om Genos ambisjon om å ligge i front i utviklingen av bærekraft ved å ta i bruk digitalisering og ny teknologi. Blant annet ved å avle fram ei ku med mindre metanutslipp. Et foredrag som vekte oppsikt blant nærmere 1300 norske næringslivsledere og toppolitikere. For oss som avlsselskaper er dette en viktig arena for å få fortalt at vi representerer ei næring som lykkes internasjonalt, og som satser sterkt på avansert kunnskap og teknologier for ytterligere vekst. Dette vil ha en viktig overslagsverdi for husdyrproduksjonen vår og eierne våre når det gjelder hvordan vi blir sett på og anerkjent som næring. 

Hver femte gris i verden har nå Norsvingener, og veksten fortsetter. I arbeidet med å sikre fortsatt vekst, utvikling og suksess er det viktig å ta innover seg at globale trender er styrende for valg og prioriteringer. Men overordnet de globale trendene har vi økt bærekraft som klimasmart matproduksjon som ledestjerne, med minimal bruk av medisiner og plantevernmidler basert på effektivitet og energismart produksjon. 

Det betyr at vi må utvikle en mer effektiv matproduksjon (arealutnytting) med mindre bruk av energi og mindre klimaavtrykk. Vi ser også en global trend med økt fokus på dyrevelferd, for eksempel krav til løsdrift og forbud mot hale­kupering.

For Norsvin betyr det at vi fortsatt må utvikle en fôreffektiv gris på energibasis som i dag, men i tillegg utvikle en mer proteineffektiv gris som kan utnytte andre proteinkilder enn dagens. Videre må vi utvikle en gris med større motstandskraft og økt resistens mot sjukdom. Vi må utvikle en gris med god kjøttkvalitet og slaktekvalitet som sikrer riktig og god ernæringskvalitet. For å redusere risiko for overføring av dyre og menneskelig overførbare sjukdommer og smitte mellom land med eksport og import av avlsmateriale, må vi utvikle embryoteknologi som kan erstatte eller supplere andre metoder som livdyr og semin. Vi må utvikle en gris med god atferd som bidrar til god dyrevelferd i nye fremvoksende produksjonssystemer. 

For å kunne levere på dette som avlsselskap må vi ta inn over oss at det kreves nytenkning og økt satsing på nye datakilder, digitalisering og automatisering basert på store datamengder (Big data). For å analysere og tilpasse disse dataene til de operative avlsprogrammene må det utvikles og tas i bruk nye kunnskapsområder som maskinlæring, eller kunstig intelligens. I tillegg til at vi kan bruke dette i Norsvins avlsprogram, er dette data som kan utnyttes til utvikling av nye produksjonsstyrings-systemer for optimalisering av drifta hos den enkelte svineprodusent. Dette vil kreve store satsinger som betyr at en må tenke nytt for å ha nok ressurser og økonomisk handlekraft. Det er derfor svært prisverdig at Tine og Felleskjøpet Agri har tatt initiativ ved å stifte dataselskapet Mimiro AS. Mimiro har som formål å kunne håndtere store datamengder i et effektivt system for å sikre bondens eierskap til dataene, samt utvikle styringsprodukter som vil bidra til å effektivisere drifta hos den enkelte bonde. Målet er økt verdiskaping. 

Jeg mener at dette er et initiativ som Norsvin og andre landbruks- og husdyrorganisasjoner bør søke mot for å ta vare på bøndenes interesser. Enkeltbønder og avlsorganisasjoner som Norsvin har behov for å samle store datamengder, og ikke minst analysere og utvikle dem videre.