Verdens beste dyrevelferd, men det koster!

Norsvin sender i disse dager ut på høring forslag til ny handlingsplan for dyrevelferd hos gris. Den første handlingsplan for dyrevelferd ble laget i 2000 og gjaldt fram til 2005. Det er derfor grunn til å stanse opp nå og se seg litt tilbake før vi ser framover. Både den forrige planen og denne planen er utarbeidet i meget nært samarbeid mellom Helsetjenesten for svin, Gilde Norsk Kjøtt, KLF og Norsvin.

Det er skjedd enormt mye innenfor dyrevelferd hos gris de siste fem årene. Her har svineprodusentene og resten av næringen, ikke minst slakteriene, gjort en innsats og en investering for dyrevelferden som er verdt å merke seg.

Det klart viktigste som har skjedd er overgangen til løsgående purker. I år 2000 ble det som kjent påbudt at alle purker i prinsippet skal gå løse. Dette tiltaket alene har kostet mange hundre millioner, og vi har nå en helt annen oppstalling enn for 5–10 år siden. For de aller fleste purker gir løsdrift en bedre hverdag enn det de hadde før, selv om det fortsatt er store velferdsmessige utfordringer i mange løsdrifter. Slåssing på grunn av kamp om rangordning, beinproblemer og reproduksjonsproblemer er ofte nye utfordringer for løsdriftsbesetninger.

Det som betyr mest for dyrevelferden til grisene er det daglige stellet, det vil si kompetansen og holdningen hos hver enkelt produsent. Her er svineprodusentene meget dyktige. I stortingsmeldingen om dyrevelferd ble det varslet at det vil komme krav om dokumentert kompetanse i husdyrproduksjonen. For å være føre var, og sikre at det ble et godt opplegg rundt dette kravet, tok Norsvin initiativet til et studieopplegg i dyreatferd som vi fikk godkjent av myndighetene. Denne studieringen fikk meget god tilslutning, og viser at svineprodusentene ønsker å ligge i spiss også innenfor kunnskap om dyrevelferd. Ute i besetningene har vi fått bedre innredninger, mer bruk av strø, og bruk av grovfôr til gris. Dette er viktige faktorer for den daglige trivselen til grisen. Spedgristap har vært i fokus de siste årene her har det vært flere store prosjekter, hvor både HT-svin, Universitetet på Ås og Norsvin har samarbeidet.

Helsetjenesten for svin har hatt ansvaret for å iverksette mange av de praktiske tiltakene i handlingsplanen, og har gjort en meget god innsats med rådgiving og informasjon om dyrevelferd.

En stor sak i denne perioden har vært kastreringssaken. Stortinget vedtok i 2002 at all gris skulle bedøves og kastreres av veterinær. Videre vedtok Stortinget at all kastrering av gris skal forbys fra 2009. Norsvin gikk i mot begge disse vedtakene. Kastrering av gris utført av veterinær har påført næringen store kostnader. Det er satt i gang flere store forskningsprosjekter på hanngrisproblematikken, hvor næringen har gått inn med store ressurser i tillegg til eksterne midler, men friske offentlige midler har det vært lite av. Finner vi en løsning på hanngrisproblematikken vil det være meget positivt, men vi må ikke risikere at norsk svinekjøtt med rånesmak blir presentert for forbrukerne. Det er derfor et helt klart at gjennomføringen av et forbud mot kastrering ikke kan skje før problemet med rånesmak er løst!

Inntransport og slakting har det vært mye fokus på i de siste årene. Sjåførene er kurset, og mange færre dyr dør nå på vei inn til slakteriet, og innføring av gassbedøvelse og gruppevis inndriving på slakteriene reduserer stresset før slakting betraktelig. Her har slakteriene gjort meget store investeringer som har ført til klart bedre velferd for dyrene. Fagsenteret for kjøtt har også et omfattende opplegg for etisk regnskap som nå er kjørt på de aller fleste slakterier.

Systematisk bekjempelse av smittsomme sjukdommer som skabb, smittsom grisehoste og svinedysenteri har også bidratt til vesentlig forbedring av grisenes velferd. Det vekker internasjonal oppsikt at hele Norge i løpet av 2006 vil være fri for smittsom grisehoste (mykoplasma). Dette betyr mye for dyrevelferden også.

Innenfor avlsarbeidet legger Norsvin nå mer vekt på egenskaper som har stor betydning for dyrevelferden, slik som beinstyrke, gode mødre og livskraftige dyr.

Kort oppsummert kan man si at i all hovedsak har en samlet næring gjort en kjempeinnsats for å bedre dyrevelferden i norsk svineproduksjon, og det er ikke tvil om dette har gitt positive resultater i form av bedre trivsel for grisen, bedre helse, mindre dødelighet og høyere produksjon. Innsatsen for bedre dyrevelferd har kostet svineprodusentene mange hundre millioner kroner, og det er viktig at politikere og forbrukere kjenner til dette når man kritiserer kostnadsnivået vårt.

Forslaget til ny Handlingsplan for dyrevelferd for gris innebærer ingen forslag til nye kostbare reformer. Vi har nå gjennomført så mye at det er tid for en reformpause. Derimot er det grunn til å understreke at det fremdeles er mye vi kan gjøre for å bedre dyrevelferden og dyrehelsa, og dermed også produksjonsresultatene.