– Venter bedre kjøttprosent på duroc

– Venter bedre kjøttprosent på duroc

– Durocens produksjonsegenskaper har økt veldig, men kjøttprosenten har stagnert. Vi jobber med det, og venter en bedring, sa Norsvins avlssjef Erling Sehested.

Sammen med FK Agris Elin Hallenstvedt var han utfordret til å snakke om hvordan en kan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring på Gris i ’16.

NOE FETERE SLAKT – Bak slaktegrisen ligger det ei TN70purke som er en krysning av landsvin og yorkshire, også kalt z-linja. Farrasen er enten duroc, hampshire eller landsvin. I Norge avler vi på landsvin og duroc, mens nederlenderne i Topigs har innflytelse på z-linja gjennom yorkshireavlen. Rånetesting og unggrismåling i avlsbesetningene er metoder som vi bruker i avlen. Gjennom ultralyd måles muskler og spekktykkelse. Men jeg legger ikke skjul på at overgangen fra gammel yorkshirelinje til den nye TN70 har gitt noe fetere slakt. Vi ser at durocens produksjonsegenskaper øker veldig, men kjøttprosenten har stagnert. Vi jobber som sagt med det, blant annet ved sterkere råneseleksjon i forhold til muskeldybde og ryggspekk, Kjøttprosenten er veldig arvelig, sa Sehested.

Andre momenter som kan påvirke slaktegrisegenskapene framover er optimalisering av inntaket til semin. Og ny teknologi kan bety at en kan produsere flere doser per råne, slik at rånebruken kan optimaliseres i forhold til slaktegrisegenskaper.

VIKTIG Å VITE– Mye endres gjennom avl hvert eneste år. Det betyr at vi også må henge med fôringsmessig. Hvis du vil få bedre resultater i slaktegrisproduksjonen din er det viktig å registrere hva du gjør i din egen besetning. Innblikk i egen besetning er avgjørende, både for deg som produsent og oss som er rådgivere, sa Elin Hallenstvedt. Tung gris gir lavere kjøttprosent. Den faller fra 59,5 til 58,5 når grisen vokser fra 70 til 90 kilo. Så hvordan skal en best fôre slaktegrisen?

– Grisen må ha protein for å bygge muskler helt fra smågrisperioden. Mot slutten av levetida er det viktig å fôre restriktivt. Det er lett å justere fôringa med våtfôring. Ved appetittfôring bør en bruke energifattig fôr, kanskje under én FEn per kilo. Men hvor lurt er det å lage energifattig fôr? Med dagens råvaretilgang er det lønnsomt å bruke mye fett i fôret. Det kan redusere tilveksten, så hva er en lønnsom strategi? Enhetsfôring gir ofte for lite i starten og for mye mot slutten, sa hun.

UTNYTT POTENSIALET Poenget er å fôre slik at en utnytter grisens vekstpotensiale. Lenge var tilveksten på slaktegrisen 950 gram om dagen. Slik er det ikke lenger. Nå har tilveksten økt betydelig. For å utnytte grisens tilvekstpotensiale må en ha fokus på fôropptaket. Full speed i produksjonen krever at en gir grisen fôr ofte, og at fôret er nytt fôr hver gang, sa Hallenstvedt.

Ved fasefôring er det slik at purkene har mindre potensiale enn kastrater til å ete mye. Har en god tilvekst må en kanskje være villig til å fire litt på kjøttprosenten. Fôrforbruket betyr også mye økonomisk. Ingristallene for 2015 viser at en endring i fôrforbruket på 0,1 fôrenheter betyr 60000 kroner i året i en konsesjonsbesetning med slaktegriser.

– Jeg hører av og til produsenter som sier at “men jeg har god kjøttprosent, så det går bra hos meg”. Da svarer jeg ofte med et spørsmål; “Ja, men er det lønnsomt?” Har du fôrspill? Har du overforbruk av fôr? Det kan fort bli store gap i dekningsbidraget hvis slike faktorer betyr mye. Mitt råd er at produsenten må prøve å utnytte endringer i betalingsbetingelsene på slaktevekt. Er man utenfor er det dårlig butikk, og hva som er optimal slaktevekt varierer raskt. Grisen endrer seg fort, og vi kan gi bedre veiledning med flere og bedre tall over utviklingen i den enkelte besetning. Får grisen som vokser 1200 gram per dag nok vitaminer og mineraler? Vi må følge utviklingen i den enkelte besetning. Det er plass til enda flere slaktegrisprodusenter i Ingris, sier Elin Hallenstvedt.