– Valgte duroc på grunn av kjøttkvalitet

– Valgte duroc på grunn av kjøttkvalitet

Norsvins avlssjef er forsiktig med å dømme svensk hampshire nord og ned. Men han legger ikke skjul på at det var grunner til at kjøttsamvirket i sin tid satset på duroc.

– Det ble gjort en grundig vurdering av både duroc og hampshire på 80-tallet. Når valget falt på duroc, var det først og fremst på grunn av bedre kjøttkvalitet. Da tenker jeg både på kjøttets sensoriske og teknologiske kvalitet, sier avlssjef Olav Eik-Nes.

PLUSS OG MINUS

– Hva er din faglige vurdering av hampshire som farrase?

–Kjøttkvalitetsegenskapene er alltid viktige. Vi vet at rask pH-senkning og stort drypptap er en stor kostnad for industrien. Det er et viktig moment. RNgenet, som styrer kjøttkvalitetsegenskapene, er også knyttet opp til kokesvinnet, som er betydelig. Men i forhold til sensorisk kvalitet gir RN-genet et pluss for hampshire. Nyere undersøkelser av effekten av å redusere RN-genet i den svenske populasjonen har vist at det likevel vil være et teknologisk problem knyttet til drypptap. Men hampshire har også positive egenskaper, som for eksempel stor ryggmuskel. Det gir høg kjøttprosent. Men det er interessant å registrere svenske universitetsforsøk av de homozygote (RN-/RN-) i forhold til de heterozygote (RN-/RN+) når det gjelder kjøttprosent. I et forsøk der en så på RN-genotyper i forhold til kjøttkvalitet og spisekvalitet, ble det reduksjon i kjøttprosenten når en reduserte RN-genet.

Danskene har valgt å ta bort RN-genet helt i sin hampshirepopulasjon, mens Swedish Meats vil ha med noen med og noen uten ut i fra interessene til både industrien og forbrukerne.

FOR FÅ H-DYR

– Mener du at duroc er hampshire overlegen som farrase?

– Kjøttkvalitetsmessig så mener jeg at den er det, og da tenker jeg både på sensorisk og teknologisk kjøttkvalitet. Dette var bakgrunnen for at rasen i sin tid ble valgt, sier Eik-Nes.

Han mener at hvis KLF velger hampshire som farrase, så må de granske rasens potensiale for avlsmessig framgang. Eik- Nes sier at den svenske populasjonen er for liten i dag, akkurat som den norske duroc-populasjonen har vært for liten fram til den nylig ble utvidet.

– Jeg ville spurt QG hvilke planer de har for sin framtidige hampshireavl. Det må være et viktig spørsmål for norske private slakterier å vurdere, sier han.

MER PMWS-MOTTAKELIGE?

Undersøkelser som Landsutvalget for Svin har gjort kan tyde på at hampshire er mer mottakelige for PMWS enn duroc.

I Landsutvalgets årsberetning for 2004 heter det at hampshirerasens (rånenes) effekt på dødeligheten er undersøkt i én besetning. Undersøkelsen viste signifikant lavere dødelighet hos griser etter durocråne i forhold til H eller HD-råne. Disse resultatene er som sagt basert på én enkelt besetning, som i tillegg til å ha PMWS også var positiv for PRRS, Ap6 og mykoplasma lungesjuke. Danskenes egen konklusjon;

«Inden der kan anbefales at skifte til Duroc orner, kræver det yderligere undersøgelser i andre besætninger.»

LITE Å VINNE

– Men i dag har leverandører til private slakterier norsk landsvin som farrase. De vil vel få krysningsfrodighet ved skifte til en ny tredjerase uansett?

– Ja, krysningsfrodighet vil det bli. Det fikk vi også da duroc kom inn på 80-tallet. Krysningsfrodigheten vil normalt resultere i flere levendefødte. Når det gjelder kjøttprosent så har hampshire 0,8 prosent høyere kjøttprosent enn det svenske landsvinet. Våre undersøkelser av det norske landsvinet kontra det svenske i besetningen på Kila i Sverige, viser som kjent at det norske landsvinet har høyere kjøttprosent enn landsvinet i Sverige.

Så du tror egentlig ikke at norske privatleverandører vil være særlig tjent med hampshire i forhold til det de har i dag?

Det er nok min totalvurdering på kort sikt. Utfordringen blir på lenger sikt når norsk landsvin i større grad enn i dag blir en morlinje. Da er det viktig at de private slakteriene har tilgang til en god farrase. En eventuell løsning med hampshire tror jeg vil gi pluss på grunn av heterosiseffekten (flere levendefødte), men jeg forventer minus for tilvekst og fôrforbruk. Kjøttprosenten vil bli omtrent pluss minus null, og samlet kjøttkvalitet vil være negativ i forhold til det de har i dag, sier Olav Eik-Nes.