Stikkord:
Tyske svineprodusenter blir kraftprodusenter
Den tyske regjeringen ønsker å bli mindre avhengig av olje og kjernekraft som energikilder. Bøndene drar fordel av denne politikken.
Tyske svineprodusenter blir kraftprodusenter
Den tyske regjeringen ønsker å bli mindre avhengig av olje og kjernekraft som energikilder. Bøndene drar fordel av denne politikken.
Fornybar energi ser ut til å være magiske ord i Tyskland. Planteprodusenter har begynt å dyrke energiavlinger som for eksempel raps som man lager biodiesel av. Mais dyrkes for å lage biogass, som blir brukt til å generere kraft som selges på el-nettet. Også grise-gjødsel blir forvandlet til biogass. Noen bønder har investert i vindmøller som lager elektrisitet. Til og med takene på private hus, låver, skur og andre landbruksbygg blir brukt til å generere kraft. Fotovoltaiske solcellepanel blir et vanligere syn i det tyske landskapet. Gårdsbygninger er ideelle til dette formålet. Når nye bygg blir tegnet, tar man allerede den maksimale lystilførselen med i betraktning når man bestemmer seg for beliggenhet og takvinkel.
Silisium
Solceller består av silisium som omdanner lys til elektrisitet. Panelene lager likestrøm som omdannes til vekselstrøm av en transformator. Det finnes tynne solceller med et lag av amorf silisium, og det finnes tykkere panel med krystallisk silisium. De tykke har større kapasitet, men er mindre varmebestandige. De fleste bønder installerer tynne paneler når takarealet ikke er begrenset, på grunn av lavere pris.
To strømmålere
De fleste tyske bønder bruker og kjøper 230 og 380 volts elektrisitet. Noen store gårder kjøper 10 000 volt og omgjør den til 230 og 380 volt på gården. Gårdene som produserer elektrisitet har to strømmålere: én for inngående og én for utgående strøm. Bøndene selger all elektrisiteten de produserer, og kjøper all strømmen de trenger. For elektrisiteten de kjøper betaler de omtrent en tredjedel av hva prisen er for strømmen de selger. Bønder som kjøper 10 000 volt betaler helt ned i en fjerdedel av prisen de får for strømmen de selger.
Faste priser
Bøndene som produserer elektrisitet, kan signere en salgskontrakt med faste priser for de neste 20 årene. Prisene er avhengig av når man starter med leve- ring av elektrisitet. Ett års forsinkelse i leveringsstart betyr 5 % lavere pris. Prisnedgangen skyldes lavere investeringer på grunn av prisnedgangen på solceller. Prisen bøndene får er regressiv. For bønder med produksjonsstart i 2007, var prisen for strøm produsert av de 30 første kWp 49,21 eurocent per kWh. For strøm produsert av 30 til 100 kWp, er prisen 46, 82 eurocent per kWh. Prisen for strøm produsert av mer enn 100 kWp er 46,30 eurocent per kWh. For bønder som starter produksjon i 2008 vil prisene være 5 % lavere.
Den lokale distributøren
Elektrisitet generert på gården har man bare tillatelse til å levere til den regionale elektrisitets-distributøren. Bøndene kan allikevel fritt velge å kjøpe strøm fra en annen leverandør. Den regionale leverandøren finansierer prisforskjellen mellom kjøpt og solgt strøm fra en avgift på cirka én eurocent på all levert kraft i området. Også bønder som produserer elektrisitet må betale denne avgiften.
Investeringsfond
De fleste bøndene eier solcelleanleggene de har på taket selv. De kan også velge å leie ut takene sine til privatpersoner, selskaper eller investeringsfond, og la dem plassere solcellepanel der. Det finnes flere organisasjoner og investeringsfond for privatpersoner som er spesielt interessert i dette. De fleste er allikevel eiere av solcellene på byggene sine fordi de ønsker å bestemme på sin egen gård og de tenker at når panelene kan skape profitt for investorer, så kan de også være profitable for dem selv som bønder.