…tross at de røk ut i semifinalen, vårt kjære broderland!

Sist uke var jeg gjest hos Sveriges Grisföretagare på Øland i Sverige på den årlige Årsstämman. Jeg ble tatt varmt imot, tross at de fleste der borte hadde den bitre semifinalen i Grand Prix friskt i minnet. Jeg var altså på årsmøtet til vår søsterorganisasjon der borte. Eller kanskje det ikke er helt rett å kalle det for vår søsterorganisasjon. For dette er en ren interesseorganisasjon for svenske svineprodusenter. De jobber hardt og godt på vegne av svineprodusentene i forhold til politikere og media. Men de driver verken med avl, seminsalg eller rådgivning for sine medlemmer.

For avlsarbeidet på rasene yorkshire og hampshire drives av Nordic Genetics, som eies 50 prosent av Quality Genetics, som igjen i hovedsak eies av det finske slakteriet HK Scan, og 50 prosent av det finskeide seminselskapet Finnpig. Vi har som kjent utveklingsavtale med Nordic Genetics på landsvin og yorkshire.

Og seminproduksjonen drives av de to konkurrerende selskapene Quality Genetics og Svenska Avelspoolen (SAP). SAP eies 50 prosent av en slakteriforening for private slakterier, samt 50 prosent av Norsvin International.

Men svinerådgivningen i Sverige utføres i hovedsak av et relativt nytt og reorganisert Svenska Pig AB. Dette selskapet eies av en samlet slakteribransje og fôrbransje, samt SAP og Sveriges Grisföretagare. Noe for oss å tenke på dette, tro? I disse kostnadsjaktstider? Jeg tror definitivt det!

Uansett; det er alltid lærerikt og inspirerende å se hvordan man i vårt nærmeste naboland jobber og organiserer seg. For eksempel avholder Sveriges Grisföretagare sitt årsmøte som et åpent møte. Alle medlemmer er velkomne, men det er forhåndsvalgte delegater som har tale- og stemmerett. I år vil jeg vel anslå at det var cirka 200 til stede på årsmøtet, mens 21 delegater hadde tale- og stemmerett. Det hører med å fortelle at hele stämman (årsmøtet) er lagt opp som en fagkongress med utstillere og fagmøter spredt ut over disse to dager i tillegg til årsmøtet.

Et av møtene jeg var på, var årsmøtet til Sveriges Livsvinproducenter. Der ble det stilt kraftig spørsmålstegn ved rasjonaliteten i at man i lille Sverige (som dog er dobbelt så stor som Norge), hadde to avls- og seminselskaper. Dette tatt i betrakting av at man tror at det på sikt vil være igjen to avlsselskaper i hele verden. Alle i møtet var enig om at Quality Genetics og SAP bør se på muligheter for samarbeid og effektivisering. Problemet er bare det at eierne av disse to selskapene ikke er svineprodusentene selv, men slakteriorganisasjoner. Og de merker ikke på samme måte rett på kroppen hvilken betydning seminpriser, kostnader ved livdyromsetning osv. har. For dette er kostnader som havner direkte på bondens bord. Derfor er ikke endringsviljen hos eierne så stor. I hvert fall ikke så langt. Men ting vil helt sikkert skje i årene framover, selv om det etter enkeltes mening ikke skjer raskt nok.

Vi bør bruke dette eksempelet til å minne oss om at vi skal være glad for at vi har en produsenteid avls- og seminorganisasjon her i landet, nå attpåtil med reelle eiere i form av SA og andelsinnskudd. Vi både trenger og ønsker et tett samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Sverige. Vi utfordrer dem også til å samle krefter i den internasjonale konkurransen sammen med oss, til å slutte seg til Norsvins strategi om at finansieringen av avlsarbeidet i stadig større grad må skje gjennom salg av svinegentikk på internasjonal basis. Vi føler også at våre svenske avlspartnere i økende grad får øynene opp for de internasjonale mulighetene vi har. Dette er et godt signal, for vi trenger en yorkshire av topp kvalitet ikke bare for norske og svenske eiere. Vi trenger en yorkshire av topp kvalitet i vår internasjonale produktportefølje!

Rolf Ole Tomter