Tokomponentfôring av purker i dieperioden?

Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling

For besetninger som fortsatt bruker ett og samme fôr i både drektigheten og dietida, vil vi nok en gang understreke at overgang til fasefôring vil ha stor positiv effekt på produksjon og økonomi.

Tokomponentfôring
På Norsvins fôringsseminar i slutten av november presenterte Peter Theil fra Århus Universitetet ideen om og resultater fra forsøk med tokomponent­fôring av purker i dieperioden. Ved tokomponentfôring benyttes to ulike fôr samtidig i dieperioden, der det ene, som ligner på et drektighetsfôr, gis med en fast mengde på ca. 2 kg i hele dieperioden for å vedlikeholde purka, mens næringsstoffene i diefôret er «øremerket» melkeproduksjonen, og gis i takt med melkeproduksjonskurven (Figur 1). Behovet for energi og aminosyrer er ulikt for de to komponentene (vedlikehold av purke og ­melkeproduksjon) – siden behovet for aminosyrer først og fremst er knyttet til melkeproduksjonen. Hensikten med tokomponentfôring var å oppnå høyere melkeproduksjon og lavere holdtap hos purkene. Ideen er spennende og kan teoretisk øke proteinutnyttelsen og forbedre økonomien. Resultatene i Theils forsøk viste lavere vekttap hos purkene og høyere avvenningsvekt hos smågrisen med tokomponentfôring, men det meste av effekten kan trolig tilskrives høyere tildeling og fôropptak tidlig i dieperioden i forsøksgruppa, samt høyere konsentrasjon i diefôret som ble brukt i forsøksleddet enn i kontrollen.

Forsøk ved Mære Landbruksskole
I 2018 gjennomførte Felleskjøpet ­Fôrutvikling en variant av tokomponentfôring i forsøk på Mære landbruksskole. 91 purker ble her fordelt på ei kontrollgruppe (Format Laktasjon) og ei tokomponentgruppe (Format Drektig + Laktasjon). Målet var å undersøke om tokomponentfôringen ville gi høyere totalt opptak av energi og aminosyrer i dieperioden, gjennom at purkene klarte å ta opp mer fôr. Dette kunne vi ikke vise, og vi fant ingen effekt på produksjonsresultatene. Resultatene våre kunne derfor ikke bekrefte de danske funnene. Forklaringen kan være at purkene på Mære, og forhåpentligvis i hele landet, allerede har en sterkere opptrapping, med 500 g/dag i 14 dager og deretter appetitt. I Danmark har rådende anbefaling vært 300 g økning per dag i 21 dager. Når noe av diefôret byttes med drektighetsfôr, som i tokomponentgruppa, reduseres det totale opptaket av både energi og aminosyrer, og med samme smågrisproduksjon er det vekttapet som påvirkes negativt om ikke totalt energi- og aminosyreopptak øker.

Resultatene fra Mære landbruksskole viser at dersom fôropptakskapasiteten hos purkene fra start allerede utnyttes med Format Laktasjon alene, er det vanskelig å redusere holdtapet gjennom å tilby tokomponentfôring. For TN70-purka er det fôropptakskapasiteten i dieperioden som er begrensningen for høyere ytelse og lavere vekttap. Tokomponentfôring vil kunne gi bedre proteinutnytting i dieperioden, men vil ikke være rimeligere når purkene må ta opp minst like mange fôrenheter og aminosyrer.

Fasefôring eller Tokomponentfôring eller begge deler?
I altfor mange norske besetninger brukes det fortsatt bare ett purkefôr, og her er det fortsatt et stort produksjonsmessig og økonomisk potensial å hente ut ved å gå over til fasefôring.

Vi mener at det foreløpig ikke er mye å hente ved å administrere to ulike fôrblandinger i dietida for de fleste. I besetninger som allerede har utnyttet fordelene ved fasefôring, og som tenker at tokomponentfôring kan gjøre det enklere å øke opptrappinga rett etter grising, kan det være interessant å undersøke om Theil sine prinsipper kan gi ytterligere gevinst. Høyere fôropptak tidlig i dieperioden, er nøkkelen til enda høyere avvenningsvekter, lavere vekttap og bedre totaløkonomi.

Figur 1. Prinsipp for tildeling av fôr ved tokomponentfôring. Grønn linje viser behov til vedlikehold og lilla linje viser totalt behov til både vedlikehold og melkeproduksjon. Søyler viser tildelt mengde energi pr. dag via Format Laktasjon (lilla) og Format Drektig (grønn).