Publisert: 21.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Tålmodige eiere som tenker langsiktig

Norsvin International AS eies ikke bare av Norsvin. Også FK Agri og Nortura er i høyeste grad med på laget. Styret besøkte nylig Norsvin USAs fasiliteter, og medlemmene likte det de så. Men de skjønner at satsingen krever tid og penger.


Tålmodige eiere som tenker langsiktig

Norsvin International AS eies ikke bare av Norsvin. Også FK Agri og Nortura er i høyeste grad med på laget. Styret besøkte nylig Norsvin USAs fasiliteter, og medlemmene likte det de så. Men de skjønner at satsingen krever tid og penger.

 

Svin lagde en enquete med styrets medlemmer på tampen av turen rundt i Minnesota, Sør-Dakota og Iowa. Og her er noen av styremedlemmenes inntrykk;

 

Knud Daugaard, Nortura:

– Biosikkerheten er enormt i fokus her nå. Vi har dusjet mye. Cheyenne imponerte veldig. Benkvalitet på dyra våre er også en gjenganger som vi har diskutert en del, men hovedinntrykket er veldig positivt. En slik tur gir et helt annet bilde av hva amerikansk landbruk faktisk er enn om en ikke opplever det. Konkurransen er mye hardere på alle områder enn hjemme, også når en skal selge genetikk. Jeg tror vi har skjønt at vi ikke når fram hvis vi bare stiller kortsiktige krav om stor inntjening i dette markedet. Nå bør vi lage oss realistiske tre til fem års planer for den videre utviklingen, og den ser spennende ut. Vi må ta realitetene inn over oss. Hvis Norsvin skal drive avl på dagens nivå i årene framover, så må vi satse på eksport. Det er ingen vei utenom det. Kostnadene må deles på flere dyr. Slik sett blir USA-satsingen ganske avgjørende for oss. Jeg tror Norsvins framtid står og faller med i hvilken grad vi lykkes ute. Hvor stort er egentlig inntektspotensialet? Og hva skal til for å utløse det? Dette får vi ikke svar på før vi får vist hva produktet vårt duger til i praktisk, daglig amerikansk svineproduksjon. Har du en bulk i verdens fineste bil, kan det likevel være vanskelig å selge den. Genetikken vår kan være suveren, men hvis vi ikke får gjort noe med benkvaliteten så blir det mye tøffere å vinne konkurransen.

 

Ola Jordhøy, FK Agri:

– Dette har vært sju intense og lærerike dager med program nesten døgnet rundt. Vi har kommet tett inn på amerikansk tankegang, og den er veldig forskjellig fra den europeiske. Folk her er veldig nasjonale og patriotiske. Få har vært utenlands, og en delstat her er like stor som hele Norge alene. Samfunnet tar lite sosialt ansvar, og det er en verden hvor du i stor grad må stole på deg sjøl og dine egne evner. Dette betyr også at utenlandsk kompetanse, som for eksempel svinegenetikk, blir møtt med en naturlig skepsis. Du vet hva du har, og du føler trygghet og stolthet over at det er amerikansk. Det er nok tøffere å lykkes for Norsvin her enn vi trodde i 2002. Jeg har fått et mer realistisk bilde av hva som kreves av tid og penger. Konkurransen er hard, men vi har jo også lykkes i stor grad. Vi har en avtale med en stor produsent på brukssiden gjennom Christensens Farms, og en stor avtale med Genetiporc på avlssiden. Det er i seg sjøl en prestasjon av et lite land som vårt. Vi må skjønne at nye kunder vil bruke litt tid på å prøve ut materialet vårt før de bestemmer seg. Hvis du har 100 000 purker, så vil du vite hva du gjør før du gjør det. Grundig utprøving tar fort to-tre år. Men jeg er veldig imponert over det jeg har sett og møtt av folk som jobber for Norsvin USA. Jeg er også imponert over fasilitetene som er bygd opp. Å få fire ektepar til å fungere så bra sammen som de gjør, langt ute i ødemarka (Cheyenne i Sør-Dakota) med så langt som 60 norske mil til nærmeste skole, er jo rett og slett imponerende. Den entusiasmen jeg møtte her ute gjorde sterkt inntrykk. Med også de andre nøkkelpersone på plass, er det bygd en veldig god plattform for å lykkes.

 

Kjersti Narum, Norsvin:

– Dette var min første tur til USA, og de generelle inntrykkene stemte brukbart med det jeg trodde på forhånd. Men jeg hadde ikke forestilt meg hvor bra forholdene var i avlsbesetningen vår i Cheyenne. Det var en veldig positiv overraskelse. De har vært igjennom en tøff sanering, så det var ikke fullt med dyr ennå. Vi dusjet seks ganger den dagen for å se dem. Slik gjør vi ikke i Norge en gang. Men våre samtaler med de ansatte i Norsvin USA, ikke minst Roxi og Jeff, ga oss et godt inntrykk av hvor komplekst dette salgsarbeidet er. Genetikk kan selges til store og små, men her borte er selv de små store etter norske forhold. Vi snakker om enkeltselskaper som alene har det dobbelte, eller mer, av våre 60 000 purker på landsbasis. Vi hørte mye om dårlige ben, men vi må huske på at grisene fungerer under helt andre betingelser enn hjemme. De går på fullspaltegulv hele tida, og har det mye trangere. Besøket har motivert meg til å gjøre en enda bedre jobb med avlsbesetningen hjemme. Jeg føler meg også motivert til å tenke mer langsiktig når det gjelder Norsvin USA enn jeg gjorde før. Og jeg føler meg litt stoltere enn før. Jeg ser at pengene som er brukt her er brukt veldig godt. Med flinke folk i Cheyenne, og Darwin, Bjarne, Roxi og Jeff på laget, så bør vi være godt rustet til å ta et steg videre nå. Vi har sagt go, og da er det ikke bare å hoppe av. Jeg tror på dette.

 

Rolf Ole Tomter, Norsvin (styreleder):

–Jeg hadde hørt om Roxi og Jeff før jeg reiste, men jeg visste ikke engang at de var gift! Men det jeg har sett av amerikansk landbruk var for så vidt noenlunde i tråd med den litt overflatiske kjennskapen jeg hadde til det fra før. Ved å være her får du en helt annen forståelse av hvor stort alt er, og hvor tøffe forholdene kan være. Hvor mange penger blir ikke satset bare i svinekjøttbransjen? Vi snakker om formidable tall. Det skal bli spennende å se hvor lenge vi får lov til å jobbe i fred for de store og etablerte genetikkselskapene. Vi har også hatt lykketreff med å få ansatt de riktige folkene. Med Bjarne på laget i to år har vi fått en mann med sjelden kombinasjonen av førsteklasses fagkunnskap og markedsforståelse. Det er ikke mange som har begge deler. Jeg tror at teamet vårt er slagkraftig, men vi må ikke glemme at det er lite i forhold til det kjempestore markedet det skal betjene. Kjernen i eksporten er at vi har en god gris. Vi har møtt selskaper som er opptatt av litt forskjellige ting. Hormel, et kjøttindustriselskap som blant annet er veldig store påleggsprodusenter, er opptatt av ph og vannbindingsevne for å kunne holde høyt vann- og saltinnhold i produktene. Etisk produksjon var en også opptatt av, et program som omfatter både primærproduksjon hos bonden og transportøren av livdyr. Jeg fikk ikke tak i detaljene i det, men kanskje nærmer de seg oss litt på noen slike områder. Besøket i Cheyenne var betryggende med tanke på hvor fine avlsdyr og flinke folk vi har i besetningen. Jeg har også fått forståelse for at vi må være litt tålmodige når det gjelder langsiktighet før vi kan snakke om pay-back. Selv om vi har både dyr og folk av første klasse, så må vi skjønne at store spillere i markedet vil bruke tid før de tar beslutninger om å skifte. Men de signalene jeg har fått på turen har gitt meg økt tro på at vi er på rett vei. Nå blir utfordringen for alle oss å bringe disse opplevelsene tilbake til norske svineprodusenter. De har grun til å være stolte. Det vi har oppnådd så langt er et utrolig kompliment til norske svineprodusenter og norsk avlsmetodikk. Vi har kommet langt med våre små gårder og besetninger gjennom samvirkeavl.

 

Hans Thorn Wittusen, Nortura:

– Jeg er litt overrasket over at den amerikanske bonden er såpass konservativ som jeg har opplevd. Evnen til å skifte og snu seg rundt er nok ikke så stor som stabiliteten. Mange vil gjerne beholde det de har. Store produsenter vil ikke uten videre skifte over selv om de vet at materialet vårt er bedre. Innarbeidelsen av Norsvin tar lenger tid enn jeg hadde trodd. Det er ikke uten videre nok å være bedre enn andre. Vi må være klart bedre enn de amerikanske grisene. Vi trodde også at vår gode helsestatus skulle være et godt salgsargument, men det vi opplever er at bønder og selskaper tar det for gitt at helsestatusen er på plass. Det er liksom en bunnplanke, en forutsetning. Det de er opptatt av er tilvekst, fôrforbruk, kullstørrelse og tradisjonelle avlsverdier. Og der må vi være klart bedre. Men jeg er kjempetilfreds med det jeg har sett. Det er noe bra på gang i USA. Som eiere må vi tenke langsiktig, og det føler jeg at norske bønder og norsk samvirkementalitet alltid har gjort. Inntektsmulighetene er enorme, og da kan vi ikke bare fokusere på høye inngangskostnader.

 

Venter ikke pluss før i 2009

– Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi foreløpig taper penger i Norsvin USA LLC. Men dette året har da heller ikke vært helt representativt, sier Øystein Jørem.

Han er direktør i morselskapet til Norsvin USA LLC, Norsvin International AS. Også neste år budsjetteres det med røde tall for det amerikanske datterselskapet. Men i 2009 er målet at selskapet ser sorte tall på bunnlinja.

– Jeg regner med at vi får en minus på omtrent fire millioner i år. Vi har sanert hele besetningen i Cheyenne mot APP, og hatt store utgifter til medisiner, produksjonsstopp uten inntekter, samt reist et nybygg. Vi forventer heller ikke å tjene penger neste år, men i 2009 er målet å komme på riktig side. Det tar tid å få opp salgsvolumet, og vi må bare erkjenne at vi har undervurdert den tida det tar å komme inn hos nye kunder. Men jeg føler at utgangspunktet for videre satsing absolutt er tilstede, sier Jørem.

Ved utgangen av 2008 vil det være investert et sted mellom 35 og 40 millioner kroner siden starten i 2002. Det alt vesentlige er lånefinansiert fra Norsvin International til Norsvin USA, som er et selskap med liten aksjekapital. Jørem understreker at denne satsingen ikke hadde vært mulig uten sterke aktører som Nortura og FK Agri.