Svineproduksjonen spesialiseres i USA

Svineproduksjonen spesialiseres i USA

Færre, men større produsenter. Slik utvikler svineproduksjonen seg også i USA. Produksjonen spesialiseres, og det blir stadig lengre mellom produsenter som fôrer fram sin egen smågris.

Folk som velger å satse på svineproduksjon velger side; enten satser de på smågrisproduksjon, eller så satser de som rene slaktegrisprodusenter. En ser også at grupper av produsenter går sammen om å etablere én felles, stor purkeenhet, gjerne drevet av en veterinær eller annen fagkompetent person, som så leverer smågriser til framfôring ute på gårdene til de øvrige produsentene i gruppen. Slik kan en etablere effektive og oversiktlige produksjonsenheter med felles krav til hygiene og helse. Om lag en tredjedel av purkene i Minnesota står i slike sentrale purke /- smågrisenheter. Det kan for eksempel være 2 400 purker som eies av seks til 12 bønder som fôrer fram slaktegrisene hjemme hos seg sjøl.

Den andre tredjedelen av purkene eies av store uavhengige produsenter som har fra 5 000 purker og oppover. Den største smågrisprodusenten i Minnesota har 150 000 purker. Men noen av purkene står også i Iowa og Sør-Dakota.

Alt inn/alt ut-produksjon er en populær måte å drive slaktegrisproduksjon på. Men det finnes naturligvis også mange produsenter som ser fordeler med å drive kombinert produksjon, særlig når økonomien svinger mye. Helse kan også være et godt argument.

10 GANGER NORSK PRODUKSJON

David Preisler er daglig leder i Minnesota Pork Producers. Han forteller at en typisk slaktegrisprodusent i Minnesota som velger å satse på slaktegrisproduksjon i dag gjerne setter opp to, tre eller fire identiske slaktegrishus med plass 1 000 slaktegrisplasser i hvert hus. En produsent som vil satse og bygge nytt for purker og smågrisproduksjon bygger sjelden for mindre enn 2 – 3 000 purker i dag.

– Vi produserer 12-13 millioner slaktegriser i Minnesota årlig, altså omtrent halvparten av den danske produksjonen (og 10 ganger den norske; red. anm.). Men vi har nesten tre ganger så mye jord i Minnesota som i Danmark. Det er en stor forskjell. Her har vi jordbruksarealer som ikke har sett husdyrgjødsel på 30 år og mer, sier Preisler.

DET LYSNER

Minnesota er den tredje største grisestaten i USA. Iowa er størst, og North Carolina kommer på plassen etter.

– Prisene på svinekjøtt har vært problematiske de siste åra, akkurat som i resten av verden. De siste månedene har det heldigvis begynt å peke oppover. Det er jo bra, men samtidig har fôrkostnadene steget mye her i USA. Men svinekjøttet har fått godt tak i markedet.

Storfekjøtt taper terreng (USA og Canada kan ikke eksportere beef).

Bare her i Minnesota mister vi en melkeprodusent hver dag. Vi har mistet en del svineprodusenter også, men de som fortsetter har aldri produsert mer gris enn nå.

DYREVELFERD KOMMER

– Er dyrevelferd et tema som opptar forbrukere og produsenter?

– Det har ikke vært noe stort tema i primærproduksjonen av gris. Amerikanske forbrukerne er mindre opptatt av dyrevelferd enn europeiske, men likevel mer enn asiatiske forbrukere. Jeg tror imidlertid at bøndene etter hvert kommer til å interessere seg mer for det, ikke minst av økonomiske grunner.

Friske dyr betyr bedre økonomi. Noen stater, for eksempel Florida, har hatt folkeavstemning og forbudt purkebinger på 2 x 7 feet (0,6 x 2,1 m). For ei stor purke blir dette for lite. I Florida er det ingen stor svineproduksjon, men de tre som drev måtte slutte som følge av nye krav til bedre dyrevelferd. Noen produsenter titter for eksempel på puljedrift med transpondere og fôringsstasjoner, sier David Preisler.