Svineproduksjon ved et veiskille

Utkjøpsordningen av smågrisprodusenter fører i år til at en del produsenter inngår avtale om å avstå fra all form for svineproduksjon i minst sju år. I praksis vil dette for de fleste bety at de gir opp svineproduksjonen for godt. Det er en tung beslutning å ta.

Vi tror at de tanker og følelser som trøndelagsprodusenten Trond Dahlen gir uttrykk for i denne utgaven av Svin er ganske representative for mange. Han signerer avtalen om utkjøp, men holder seg for nesen. Det som kanskje svir mest er at det gode slaktegrishuset han bygde for noen år siden på en nabogard han kjøpte ikke lenger kan brukes. Skal det stå helt tomt i sju år? Hvilke konsekvenser får det for datteren som er ferdig utdannet og kanskje vurderer å overta om et par år?

I starten var det flere som viste interesse for utkjøpsordningen, men mange har etter hvert falt fra. De ser kanskje at det økonomiske vederlaget for å delta ikke gjenspeiler den verdien som grisen faktisk har som tilleggsproduksjon på garden. Kanskje er det grisen som sammen med annen produksjon gir hele gardsbruket livskraft og levedyktighet i et lengre perspektiv? Vi snakker her om familiebruk som ikke har spesialisert seg og spisset produksjonen på superintensivt vis. Var det ikke nettopp fordeling av kraftfôrkrevende produksjoner på flest mulig bruk med basis i familiejordbruket som var intensjonen bak husdyrkonsesjonsregelverket?

Det var politiske motiver som lå bak Stortingets vedtak av denne loven i 1975, og det er også politiske motiver som ligger bak forslag om innstramming av engangspurkeproduksjonen i dag. Hensikten er å sørge for at de politiske intensjonene som lå bak loven i sin tid etterleves. Intensjonene har vært de samme i 44 år. De forholdsvis få produsentene som har utfordret dette har tatt en kalkulert risiko.

Økte forventninger

Landbruks- og matdepartementet gir hvert år føringer for Mattilsynets arbeid. Årets føringsbrev gir grunn til å øke forventningene til Mattilsynets arbeid. Det er vanskelig å tolke signalene annerledes.

Vi har lenge hørt at Mattilsynet skal føre ­tilsyn, påpeke feil og fatte vedtak. Det er greit. Alle forventer at en tilsynsmyndighet gjør nettopp det. Men det er en litt annen melodiføring i det nye tildelingsbrevet som denne gangen kommer fra departementet. Vi siterer fra departementets føringsbrev;

«Mattilsynet skal opptre profesjonelt og servicerettet og legge vekt på konstruktiv dialog i møte med brukerne. God og tilpasset veiledning fra Mattilsynet er viktig både for aktørenes generelle kunnskap om regelverket, forståelse for hvorfor kravene er stilt, og kunnskap om eventuelle løsnings­alternativer for å etterleve dem».

Oppdragsgiveren er klar og tydelig. Regjeringen mener at Mattilsynet i større grad skal veilede. Dette har mange produsenter etterspurt lenge. Inspektørene skal med andre ord gjøre mer enn bare å påpeke feil og fatte vedtak. De skal også bidra med konstruktive forslag til alternative løsninger.

Mange svineprodusenter har bedt om konkrete råd i forhold til valg av løsninger, ikke minst når det gjelder planlegging av nye hus, utbedringer eller oppgraderinger. Det har det ikke vært lett å få. Begrunnelsen har vært at tilsynet ikke kan gi forhåndsgodkjenninger. Det er forståelig. Men de må kunne gi råd og veiledning og begrunne paragrafer nedfelt i forskriftene. Med dette tildelingsbrevet i hånda kan du nå som produsent trygt be Mattilsynets representanter om råd og veiledning om ting du lurer på eller planlegger å gjøre.