Svinekjøttprisen må opp

Svinekjøttprisen må opp

«En må lykkes i ryddeprosessen, slik at det igjen blir mulig å holde tritt med kostnadsutviklingen uten å måtte tære på oppspart kapital»

Det må være rom for å øke prisene på matråvarer i et høykostland som Norge. Fram til i sommer har også Nortura strukket seg temmelig langt for å holde produsentprisene oppe. I ettertid ser en kanskje at en har strukket seg litt for langt, samtidig som en over tid har bygd opp et system med litt for lange linjer og litt for stor avstand mellom eiere og administrasjon. Det er mange som blør for dette i dag, og vår oppgave er ikke å strø salt i såret. En mer langsiktig og bærekraftig strategi må meisles ut, og mange jobber nå nettopp med dette.

Alle, ikke minst svinekjøttprodusenter, er tjent med at kjøttkonsernet kommer seg velberget og styrket gjennom krisen. Akkumulert på årsbasis ligger engrosprisen på svinekjøtt nå 60 øre under målprisen, men det er som kjent ikke den produsentene lever av. Som vi dokumenterer i en annen artikkel i denne utgaven av Svin, så er gapet mellom engrosprisen og det bonden faktisk får utbetalt atskillig større enn dette når underpris og avgifter er trukket fra. I tillegg har fôrprisene løpt løpsk, noe vi har skrevet utallige artikler om i Svin, og også andre variable og faste kostnader øker i primærproduksjonen. Arbeidsvederlaget i næringa damper vekk. Vi ser at landbruksministeren retter søkelyset mot dagligvarebransjen når det gjelder marginer og prispåslag i butikkene.

Mens aktørene i bransjen har bygd seg opp den ene millionformuen etter den andre, for ikke å si milliardformuer, så opplever vi at stadig flere enkeltprodusenter nå tærer på oppspart kapital for å holde hjulene i gang. Mange jobber mer eller mindre gratis. Også i sekundærleddet, slakte- og foredlingsindustrien, er konkurransen hard og marginene små. På sikt er ikke dette bærekraftig for noen. Derfor må en lykkes med å rydde grundig i alle kroker, slik at det igjen blir mulig å holde tritt med den generelle kostnadsutviklingen uten å måtte tære på oppspart kapital.

Nye trusler mot svinehelsa

Helsa til norske griser er svært god i internasjonal sammenheng. Men helsesituasjonen er under stadig press, og derfor bruker vi mange sider på temaet i denne utgaven av bladet. Nye trusler vil gi utbrudd av nye sjukdommer. Det er om å gjøre å være best mulig forberedt kunnskapsmessig, praktisk og mentalt. Slik er også tankegangen bak den nye medisinavtalen mellom veterinær og dyreeier som KSL snart sender ut til husdyrprodusentene.

Etter vårt syn må det være fornuftig at en åpner for at dyreeier kan utføre noe egenmedisinering i besetningen på klart definerte vilkår. Dette er et følsomt område, og vi trenger et regime som tåler åpenhet og innsyn. Det vil styrke respekten for reglene. Nå må myndighetene følge opp dette, og sørge for at det snarest mulig kommer på plass et sentralt medisinregister som pålegger alle veterinærer å rapportere hva som blir brukt. Det betyr at nødvendige midler må bevilges til datasystemer som håndterer slike registreringer i praksis fra 1. januar 2010.