– Svinebøndene står bak landbrukspolitikken

- Svinebøndene står bak landbrukspolitikken

– En kan ikke plukke fritt fra ulike politiske systemer som om det var en buffet. Da fjerner vi raskt legitimiteten til hele landbruket. Jeg opplever at svineprodusentene står samlet bak hovedlinjene i landbrukspolitikken.

Bø, Telemark Det mener Hans Ole Sætra Erikstein i Bø i Telemark. Han går i rette med mange av synspunktene som Henrik Mørk Eek forfektet i forrige utgave av Svin, og han mener at Mørk Eek lever godt på dagens system i Norge. – At han vil satse stort i andre land synes jeg bare er tøft. Det må han gjerne gjøre. Men i Norge har vi landbrukspolitiske spilleregler som må gjelde for alle. De er jo lagd for nettopp å unngå cowboyvirksomhet i landbruket, og sikre legitimitet og oppslutning hos den jevne nordmann. Det er viktig at vi som er svineprodusenter plasserer oss selv i helhetsbildet av det politiske landbruks-Norge. For det er der vi er, sier Erikstein.

Oppunder fjella

Han driver sjøl kombinert svineproduksjon mellom Bø og Seljord, ikke langt under Lifjellene som strekker seg hvite mot himmelen. – Jeg er sjøl engasjert i fag- og næringspolitisk arbeid, og opplever at det er stor enstemmighet blant fylkesledere og styremedlemmer i Norsvin om å holde fast ved grunnpillarene i landbrukspolitikken. Mørk Eek har naturligvis rett til å mene hva han vil, men han greier ikke å skape splittelse mellom produsenter som står samlet bak hovedlinjene i dagens politikk. Hvordan ser han for seg at det går an å fjerne toll og redusere kornprisene i Norge til verdensmarkedsnivå uten at ikke også kjøttpriser og andre innsatsfaktorer behandles på samme måten? Da har han i realiteten åpnet for en avvikling av matproduksjon i norske bygder og fri import, mener Hans Ole Erikstein.

Driver heltid

Han forstår heller ikke Mørk Eeks kommentarer om at det er umulig å drive heltidsproduksjon av svinekjøtt i Norge. – Det er riktig at det ikke er noen heltidsjobb å produsere 2100 slaktegriser, men det har da heller ikke vært meningen. Det fyller ut annen landbruksproduksjon eller annet arbeid slik at det blir grunnlag for å leve på garden. Det er ingen som lever av bare seks kyllinginnsett i året heller. Da blir det mye kaffedrikking. Skal du utvide kombinert svineproduksjon ut over dagens grenser så krever det mer enn en én person på heltid. Det er ofte jordbruk og annet arbeid på garden også. Her på garden har vi om lag 3000 arbeidstimer i året, og jeg skulle tro at det er et bra årsverk og vel så det, sier Erikstein.

Ikke utydelig

– Jeg synes heller ikke at dagens konsesjonsregelverk er spesielt utydelig. Du kan ikke ha mer enn 2100 slaktegrisenheter i året eller 105 konsesjonspurker til enhver tid. Det er ikke vanskelig å forstå det. Det er heller ikke tillatt å drive produksjon i andres navn Så skal jeg gjerne innrømme at det kan være mangler i regelverket som bør rettes opp. For eksempel er jeg åpen for å diskutere flytting av målepunktet for smågrisproduksjon, sier han. Korn og gras Også kornproduksjonen henger sammen med resten av landbruksproduksjonen. Kornpolitikken er etter Eriksteins mening ikke til for kraftfôrprodusentenes skyld slik Mørk Eek hevder, men for å balansere forholdet mellom gras, korn- og kraftfôrproduksjon. Vrakes prisnedskrivningen, kollapser det landbrukspolitiske systemet etter hans mening. Det vil redusere verdien av grasarealene kraftig, med de konsekvenser det har. – For meg som kraftfôrkjøper kan jeg selvsagt si at jeg er interessert i å kjøpe billigst mulig kraftfôr, men som kjøttprodusent har jeg også et ansvar for å bidra til at det kan tas ut en kjøttpris i markedet. Jeg opplever et svineprodusenter står sammen med andre bønder i synet på dette. Vi ønsker ikke en utvikling hvor utfordringene løses ved at alt slippes fritt. Da undergraver vi snart alle oss som lever av å produsere mat her i landet, sier Erikstein.

Fire pilarer

Han minner om de fire pilarene som hele det norske landbruket er tuftet på; tollvern, konsesjons- og kvoteregler, god kanaliseringspolitikk med blant annet fraktutjevning og prisnedskrivning, samt markedsregulering. – Tenk på alternativene til dette. Vi har noen historiske erfaringer å vise til her. Kontraktproduksjon kan virke forlokkende for noen, men jeg ser det slik at det er starten på slutten for den frie bonden. Det vil flytte ytterligere makt til industrileddet, og svekke legitimiteten til et jordbruk over hele landet. Det er klart at vi kan produsere nok svinekjøtt til norske forbrukere med noen titalls produsenter rundt de store byene, men hva er vitsen med det? Skal det være ren industriproduksjon kan vi like gjerne legge ned fabrikkene rundt byene og importere alt vi skal spise. Det blir det billigste. Men det er ikke slik vi vil ha det, mener Hans Ole Erikstein.

Fakta om Skoe

Sammen med kona Helga (30) har Hans Ole (33) barna Dorthea (5) og Olaf (3). De overtok garden Skoe i Bø etter hennes foreldre i 2009. Da var det ren kombinertproduksjon i 17 fødebinger, og 5,5 ukers puljedrift. Etter overtakelsen la de om produksjonen litt ved å fôre opp litt færre og selge litt flere smågriser. I 2011/12 ble svineproduksjonen bygd ut. De bygde to fødeavdelinger a 30 binger, ungpurkeavdeling, gjeldpurkeavdeling og la opp nytt våtfôringsanlegg. I dag er det sju ukers puljedrift med 97-98 årspurker. De fôrer fram 750-800 smågriser sjøl, og leverer resten. En slaktegrisavdeling i kjelleren bygges nå om fra talle til fast gulv. Helga er lærer i 80 prosents stilling i Bø. Det er ansatt en polsk gardsarbeider i full stilling i tillegg til at Hans Ole har arbeidsplassen sin hjemme. I tillegg til grisehuset er det korn- og grasfrøproduksjon på omlag 300 dekar. I tillegg samarbeides det om drift av andre arealer med andre. Hans Ole tar også på seg litt graving og snøbrøyting, men de har sluttet med gardsturisme/overnatting som de drev med tidligere, en aktivitet som svingte seg kraftig opp med etableringen av Sommarland i Bø for 25 år siden.

Nøkkeltall

Beregnet avvente per årspurke 27,4 Levendefødte per kull 14,0 Avvente per kull 12,0 Døde fram til avvenning prosent 14,1 Kull per årspurke 2,30 (kilde: produksjonsrapport Ingris 2013)