Superslaktegrisen

Superslaktegrisen

I utviklingen av slaktegrisen i perioden 2005-2020 vil en øke vektleggingen på tilvekst, fôrutnytting, slaktekvalitet og produktkvalitet (kjøttkvalitet og fettkvalitet).

TILVEKST OG FÔRUTNYTTING

Dette er egenskaper som har vært med i avlsarbeidet i nærmere 40 år. Årsaken til at vi nå vil sette mer fokus på disse egenskapene er beregninger som viser at det er en uheldig genetisk sammenheng mellom disse egenskapene og kullstørrelse/ moregenskaper. I tillegg til økonomisk vektlegging av disse egenskapene i avlsmålet, vil vi optimalisere, ta i bruk ny teknologi (veierplattformer) i rånetesten, samt øke testingsressurser per rase.

SLAKTEKVALITET

I begrepet slaktekvalitet inngår blant annet kjøttprosent, sidekvalitet og edle deler (de mest verdifulle delene på slakteskrotten). Den fenotypiske og genetiske utviklingen for kjøttprosent og prosent edle deler har hatt en jevn fin stigning for både landsvin og duroc det siste 10-året.

Edle deler er skinke, nakke og kam.

Genetisk har duroc hatt større framgang per år enn landsvin de siste årene. Teoretisk skal man da forvente at duroc på et tidspunkt i framtida (8–10 år) vil ta igjen landsvin.

Sidekvalitet er og en meget viktig egenskap med høy verdi. Sidekvalitet bedømmes som en evaluering mellom kjøtt og spekk i sida. Denne egenskapen viser og en fin utvikling hva gjelder reduksjon av spekk i sida. Det vi imidlertid ser som et forbedringsområde er å øke tykkelsen på sida og da gjennom å få sida mer kjøttfull. Det er derfor i gang et prosjekt der vi ser på ny metodikk for kvalitetsvurdering av sida.

PRODUKTKVALITET (KJØTT, SPEKK OG FETTKVALITET)

Selv om vi gjennom et effektivt avlsarbeid har klart å redusere fettinnholdet i slakteskrotten bidrar likevel grisen med en vesentlig del av det animalske fettkonsum. Vi må derfor også i framtida søke å redusere fettinnholdet i svinekjøttet og dets produkter. På den andre siden kan en fortsatt reduksjon av fettinnholdet i slaktet få konsekvenser for produktkvaliteten.

Av viktige fettkvalitets egenskaper kan nevnes:

– Lys/hvit farge – Fast konsistens – Sammenheng/kontakt mellom spekk og underliggende muskel – Lukt og smak – God lagringsstabilitet som ikke disponerer for harskning – Fettkvalitet (fettsyresammensetning) relatert til helse og ernæring

Flere av disse kvalitetsegenskapene er knyttet opp til fettsyresammensetning. Konsistens og mekaniske egenskaper er blant annet knyttet opp til mengde og forholdet mellom umetta og metta fettsyrer. Tidligere undersøkelser av fettkvalitet utført på 1970 tallet ved NLH viste at forbedret slaktekvalitet i form av mindre spekk og mer muskel førte til endringer i fettkvaliteten. Blant annet såg en at kjøttfulle og magre slakt hadde et økt innhold av umetta fettsyrer, og da i første rekke linolsyre.

Fett med relativt høgt innhold av linolsyre er mer utsatt for oksydativ harskning og misfarging (gulning). Dette har stor betydning ved produksjon og kvalitet av spekevarer. Det viser seg i mange tilfeller at det er lite fast, hvitt spekk igjen ved spekktykkelser under 10 cm. Et tynt lag bløtt fett mellom svor og kotelettmuskel gir ofte problemer med spekkløsning.

Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer kan og bør forbedres i norske husdyrprodukter. Dette bør skje gjennom å stabilisere eller redusere innholdet av linolsyre samtidig som innholdet av omega-3 syrene blir økt. Fiskeoljen utgjør den store resurs for økt omega-3 innhold i fôret. Reduksjonen av fettinnholdet i svinekjøtt har imidlertid ført til en gunstigere fettsyresammensetning (ernæringsmessig), men i utgangspunktet er forholdet mellom omega-6 og omega-3 fett- syrer høyt. Det bør derfor være en målsetting innen forskning og utviklingsarbeidet å se på de avlsmessige mulighetene som finnes for å utvikle en gris med et gunstigere forhold mellom disse to fettsyregruppene.

Undersøkelser blant annet på fettsyresammensetning i melk viser en genetisk variasjon og at det er muligheter å endre denne gjennom seleksjon. For gris mangler vi tilsvarende informasjoner om nedarving for fettkvalitet og fettsyresammensetning som en har for storfe. For å kunne gjøre tilsvarende undersøkelser er det behov for å gjøre omfattende registreringer og analyser av fettkvalitet og fettsyresammensetning på slaktegris fra avlspopulasjonen i Norge. I Norsvins avlsprogram inngår søskentest som er en testingform der en fôrer fram grisen til ordinær slaktevekt for så å registrere slakt og kjøttkvalitets egenskaper som inngår i dagens avlsmål og avlsarbeid. I denne testen slaktes det årlig ca. 2500 gris med identifisert og kjent slektskap. Ved å utvide dagens registreringer til også å gjelde viktige fettkvalitetsegenskaper vil en ha et godt materiale til å kunne gjennomføre genetiske studier for å avklare nedarving av fettkvalitet og fettsyresammensetning.

I tillegg til undersøkelser for nedarving av fettkvalitet og fettsyresammensetning vil det innsamlede biologiske materialet (fettvevsprøver etc.) kunne nyttes til studier av viktige parametre ved fettomsetningen relatert til human forskning på fettomsetning.

Den store variasjon som finnes mellom raser og linjer når det gjelder å avleire og mobilisere de ulike fettdepotene (subkutant, inter/intramuskulært, innvollsfett etc.) bør kunne utnyttes videre. De ulike depotenes betydning for en biologisk produksjon får økende betydning (betydning for fruktbarhet, holdbarhet etc.) framover. Genetiske markører og QTL for kjøttkvalitet og fettomsetning er også nyere forskningsområder av aktualitet for et framtidig avlsarbeid.

KJØTTKVALITET

Kjøttkvalitet er det andre produktkvalitet området for utvikling av en konkurransedyktig gris. Kjøttkvalitet omfatter en rekke viktige egenskaper innen svineproduksjonen, som høyst sannsynlig vil bli enda viktigere i årene som kommer med forbrukernes økende kvalitetsbevissthet. Avlsarbeidet for kjøttkvalitet er kjent å være betydelig mer komplisert i forhold til egenskaper som tilvekst og spekktykkelse. Målinger må foretas på døde dyr, det blir følgelig et genetisk etterslep, og metodene for registrering av kjøttkvalitet er ofte dyre og kompliserte. Kjøttkvalitet er derfor av de egenskaper hvor bioteknologiske metoder kan være aktuelt for å oppnå den ønskelige avlsmessig framgang. På bakgrunn av dette er kjøttkvalitetsegenskaper blitt et stort felt innen den internasjonale bioteknologiske forskningen, der det jaktes på gener med stor effekt på egenskapene. Som følge av dette har Norsvin valgt å arbeide innen to områder når det gjelder utvikling og styrking av kjøttkvalitet i avlsarbeidet. Det ene området er som nevnt innen bioteknologiske metoder der vi nylig har avsluttet et større prosjekt der målet var å kartlegge gener som påvirker kjøttkvalitetsegenskaper hos gris. Foreløpig er det kun effekten av genet for IMF som er kartlagt til et område på kromosom 6. Det videre arbeidet blir derfor å kartlegge selve genet før informasjonen benyttes i selve avlsarbeidet. Det andre området vi jobber på, er innenfor den tradisjonelle retning der vi nå har inkludert kjøttkvalitet i form av pH og farge inn i avlsmålet på både duroc og landsvin i tillegg til IMF (intramuskulært fett på duroc).