Superpurka – et etisk dilemma?

Superpurka – et etisk dilemma?

To av foredragsholderne på Gris i 2007 var kritiske til superpurka. Økte krav til produksjon har gitt flere fikserte purker, flere tynne purker, og flere grisunger fôres fram på annen måte enn av sin egen mor.

Det sa veterinær Anne Jørgensen, spesialveterinær i Veterinærinstituttet.

Har Norsvins mål om superpurka 2010 også negative sider? Både Anne Jørgensen i Helsetjenesten for svin, tidligere rådgiver i Nortura, og forsker Inger Lise Andersen ved UMB på Ås mente det var grunn til å stoppe opp å ta en diskusjon om dette.

– Stortingsmelding 12 sier det skal være løsdrift for alle griser, også i forbindelse med grising. I forskrift for hold av gris 2003 står det dessuten at en ved nybygg av fødeavdelinger skal legge til rette for at fiksering ikke er nødvendig. Likevel bygges det nå nye avdelinger der purkene er fiksert ved grising. Hvorfor det? spør Jørgensen og antyder at kravet til effektivitet og produksjon går foran purkas mulighet til å utføre naturlig adferd.

– Flere undersøkelser har vist at spedgristapet øker med økt kullstørrelse. I tillegg påvirkes morsadferden negativt, sier Inger Lise Andersen ved UMB. Begge hadde kritisk blikk på superpurka som i 2010 skal avvenne 12 eller 13 smågris.

12 er for mye

Siden 2001 har antall smågriser per kull økt med en halv grisunge i snitt, og mange besetninger har passert 12 levende fødte.

– Allerede ved 12 grisunger er det i gjennomsnitt en unge som ikke får spene når det dies, sier Andersen. Purker med store kull bruker også mer tid til andre aktiviteter enn å die. I praksis bør bonden yte betydelig ekstra innsats når kullstørrelsen passerer 12, sier Andersen. Hun mener større kull i seg selv bidrar til større tap.

– Det er urovekkende at purker atferdsmessig investerer mindre i store kull, sier Andersen.

– Mer bruk av fiksering blir ofte forklart med at det er vanskelig å klare de store kullene. Hvis det i tillegg er mange purker i pulja, virker det enklest å ha et opplegg med mulighet for fiksering av purkene, sier Jørgensen. Begge mener dermed vi kan være på vei mot feil mål.

Hindrer naturlig adferd

Studier i Finland har vist at purker som får gå løse i fødebingen og som har nok halm til redebygning, hadde en grisingstid som var 90 minutter kortere enn purkene som sto fiksert. Samtidig gikk det kortere tid mellom hver grisunge som kom. Andre studier bl.a. fra Sverige viser at purker som får gå løse før og under grising blir roligere etter grising.

For tynne purker

Jørgensen har i jobben sin registrert at antallet tynne purker øker. Ei tynn purke etter avvenning blir ofte forklart med at hun har hatt for mange unger.

– Om kravet til purka er så stort at hun ikke klarer å ta til seg nok næring for å dekke økt energibehov i dieperioden, bør vi kanskje vurdere om målet er riktig, sier Jørgensen.

Mambo, PMWS og avvent gris

Jørgensen er også kritisk til utstrakt bruk av Mambo som hun ser tendens til. Mambo er tilførsel av melk til smågrisen gjennom en surrogatmor.

– Det er greit det brukes for å unngå smågristap i en konkret situasjon, men den bør ikke være et middel for å gi mulighet til tidlig slakting av purker med små kull, sier Jørgensen.

– Økt bruk av Mambo og dermed tidligere avvenning, kan øke risikoen for utbrudd av sykdommen PMWS, advarer Jørgensen.

Jørgensen stiller også spørsmål ved om forholdene for den avvente grisen er gode nok. Får de nok plass når kullstørrelsen øker? Ofte er ikke bingene/avdelingen bygd for det store antall grisunger en får.

Fødebingedesign

På UMB er Andersen opptatt av fødebingedesign, og at fødebinger for løsgående purker skal gi like gode produksjonstall som binger med fikserte purker.

– Flere typer fødebinger for løsgående purker gir allerede like gode produksjonstall som binger med fikserte purker. Problemet er at variasjonen blir større, siden purke- og røkterfaktoren betyr mer, sier Andersen.

Danske forsøk tyder på at purker foretrekker å legge seg mot hele vegger, og enkelte vegger fungere bedre enn andre i så måte.

– I våre framtidige forsøk vil vi tenke fødebingedesign, og vi ønsker å finne fram til løsninger som i større grad styrer hvor purka legger seg. Dessuten vil vi fokusere på hvordan vi kan få smågrisene til å bruke smågrisplassen mer de to første levedagene, opplyser Andersen. Hun har tro på at dette kan redusere ihjelligging og smågristap i løsdriftsopplegg uten fiksering.