Størst og mest moderne i Stavanger

Det er en mandag i januar Stavanger. På kaia losses en båt med roepellets fra Kaliningrad i Russland. Rett bakenfor ble det i fjor bygd på 25 meter i høyden for å få plass til en ny kraftfôrfabrikk. Som på Kambo ved Moss sendes nå korn og råvarer opp til toppen, og kraftfôret lages på vei ned. Det gir mindre interntransport. Ved å utnytte høyden sparer man store mengder energi i produksjonen.

Stor kapasitet
Felleskjøpet Rogaland og Agder (FKRA) har bygd et anlegg som kan lage opptil 3000 tonn kraftfôr i døgnet fordelt på sju produksjonslinjer. Kapasiteten er den dobbelte av hva anlegget på Kambo har. 

– Med tre skift i døgnet fra søndag kveld til fredag kveld kan vi lage 560 000 tonn kraftfôr i året, forteller Torgeir Erfjord, direktør landbruk i FKRA. ­I fjor leverte de 387 000 tonn kraftfôr (ikke alt er produsert i Stavanger). Det er ny rekord til tross for byggevirksomheten. 

– Det finnes flere firma i Europa som lager mer kraftfôr enn oss, men neppe på én enkelt fabrikk. Der er vi trolig størst, sier Erfjord. Totalt har selskapet investert ca. 250 millioner kroner i ny kraftfôrfabrikk. 

– Vi tror vi kan spare mye både på arbeids- og vedlikeholdskostnader med vårt nye kraftfôreanlegg, sier fabrikksjef Arne
Hestvik i FK Rogaland og Agder.

Utstyr fra Sveits
Mens FK Agris anlegg i Kambo er satt sammen av moderne utsyr fra ulike leverandører, har FKRA valgt å få nesten alt av teknologi og utstyr fra sveitsiske Bühler. 

– Vi tror at en slik strategi kan gi oss mindre utfordringer og kostnader til vedlikehold og driftsstopp, sier fabrikksjef Arild Hestvik. Sammen med spart arbeid og energi i produksjonen skal dette gi lavere produksjonskostnader og mindre miljøbelastning per kilo kraftfôr. I energi sparer de 9 GWt, eller årsforbruket til 600 eneboliger. FKRA kan nå også velge om de vil male kornet med hammermølle eller skive/­valsemølle. Tidligere hadde de kun hammermølle. Avhengig av hvilke råvarer du maler, og hva de skal brukes til, er det en fordel å ha denne valg­muligheten. 

30 råvarer i én blanding
FKRA lager i dag 150 ulike kraftfôrblandinger til både storfe, svin, sau, geit, hest, kylling, høner og pelsdyr. Typisk i en kraftfôrblanding på 80-tallet var 15 ulike råvarer. I dag er det 30 ulike råvarer i en blanding. I framtiden blir det trolig enda flere. Og det nye anlegget kan takle mange ulike råvarer mye bedre og raskere enn det gamle anlegget. 

– Et eksempel er mais. I år bruker vi mer mais i blandingene enn før på grunn av det vanskelige kornåret. Tidligere var det en stor utfordring å lage kraftfôr med god pelletskvalitet når vi brukte mye mais. Det er det ikke lenger, sier Erfjord. Alle råvarer med lav forklistringsevne har blitt enklere å takle. Også flytende råvarer er det nå enkelt å bruke.

Eget laboratorium
Spesielt hos FKRA er også at de har eget laboratorium på fabrikkanlegget. Nå tas prøver av skip eller partier også før opplasting, og det hender skipene blir omdirigert. Men i Stavanger tas nye prøver mens lasten er på vei inn i siloene. Og med eget laboratorium får en raske svar. Lasten blir klassifisert etter den enkeltprøven som har høyest nivå av mykotoksiner. 

– Også i optimeringen legger vi oss en del under maksimumskravet Mattil­synet har til mykotoksiner, forklarer fagsjef svinefôr, Borghild Njærheim Barstad.  

Utlasting på 10 minutter
En annen forskjell fra de fleste kraftfôrfabrikker er raskere utlasting. Her ble grunnlaget lagd ved investeringer på 80-tallet. FKRA har fire sluser med gjennomkjøring for semitrailer eller vogntog. Bilene har kapasitet fra 27 til 32 tonn kraftfôr. Det er 12 lessesiloer over hver sluse. Sjåførene styres inn i riktig sluse og åpner selv lessesiloene. Opplasting av en bil tar ofte ikke mer enn 10 minutter. Rask opplasting er viktig også for å spare bompenger. Anlegget i Stavanger ligger innenfor bomringen, men ved rask opplessing betales bompenger kun en vei.

– Vi sparer faktisk millionbeløp på det, sier Erfjord. På et år lesses det også opp ca. 15 000 lastebillass med kraftfôr hos FKRA i Stavanger.