Større overskudd enn nødvendig

Bondelaget har sendt brev til KLF der de ber KLF henstille sine medlemsbedrifter om å sette ned slaktevektene og være solidariske overfor de markedstiltak som markedsregulator Norsk Kjøtt setter inn. Noen av medlemsbedriftene til KLF har vært tidlig ute med å følge opp markedsreguleringstiltaket om å sette ned vektgrensene, andre har ikke gjort det, og enkelte opererer med til dels svært høye vekter for topp pris. KLF svarer blant annet til bondelaget at de ikke har noe ansvar, siden de ikke deltar i markedsreguleringsordningen. De har sine kunder å forholde seg til som etterspør store slakt og forventer en jevn kvalitet. De poengterer også at deres leverandører betaler like mye i omsetningsavgift som de som leverer til samvirket. Og her ligger egentlig hele poenget. Alle svineprodusentene trekkes like mye i omsetningsavgift uavhengig av hvor de leverer sine slakt. Når det er for mye kjøtt i markedet øker omsetningsavgiften i takt med overskuddet. Etter nyttår vil omsetningsavgiften være på over to kroner. Høye slaktevekter fører til større overskudd enn det vi hadde hatt hvis det hadde vært enighet om å følge vektgrensene i hele industrien.

Følgelig er det svineprodusentene som taper mest på diskusjonen om hvem som deltar i markedsreguleringen og hvem som har markedsansvaret. Slik ordningen fungerer i dag er det Gilde Norsk Kjøtt som har markedsreguleringsansvaret. Dag Henning Reksnes sa i forrige Svin at ordningen hadde vært mer rettferdig hvis det hadde vært en nøytral aktør som hadde dette ansvaret, for eksempel staten. Dette for å slippe spekulasjoner om ordningen fungerer rettferdig. Det kan godt være at han har et poeng med det, men det er nå vi står overfor hvordan vi skal håndtere det store overskuddet av svinekjøtt. Svineprodusentene hadde absolutt vært best tjent med at alle i industrien hadde sluttet seg til de nedsatte vektgrensene. For svineprodusentene er det avgjørende at vi har et effektivt markedsreguleringssystem som fungerer. I et så lite marked som det norske må vi ha en markedsregulering, hvis ikke vil svingningene bli for tøffe for svineprodusentene, og heller ikke kjøttbransjen ville være tjent med det. For svineprodusentene er like avhengige av en pris på sine produkter som er forsvarlig i forhold til sin bedrift enten de levere til den private kjøttindustrien eller til kjøttsamvirket.

Det går fint an å ha ulikt syn på markedsreguleringsordningen, og likevel slutte solidarisk opp om de tiltak som blir satt i verk og som svineprodusentene er mest tjent med.