Større kull og flere avvente per årspurke

Større kull og flere avvente per årspurke

Purkene viser stadig fin framgang når det gjelder å avle grisunger. I 2004 fikk hver årspurke i grisekontrollen 0,4 flere avvente grisunger i gjennomsnitt, først og fremst på grunn av større kull.

Dette viser årsresultatene for grisekontrollen In-Gris i 2004. Besetningene blir stadig større, og antall medlemmer i grisekontrollen går dessverre ned.

ØKT YTELSE OG STØRRE KULL

I fjor ble det i gjennomsnitt avvent 22,2 grisunger per årspurke (Tabell 1). Dette er en fin framgang på 0,4 avvente i forhold året før. Beregna avvente påvirkes av hvor ofte purkene får kull, og hvor store kullene er. Antall kull per årspurke siste året er 2,11. Dette er 0,1 færre kull enn i 2003, men dette nøkkeltallet ser ut til å stabilisert seg på dette nivået de siste fire årene. Skal vi forbedre dette punktet, må vi få til en resultatframgang når det gjelder grisingsprosent og antall tomdager. Tomdager defineres som dager når purka verken produserer foster eller melk til grisunger. De siste fem årene har antall tomdager per kull vært 23–25. I samme periode har grisingsprosenten vært stabil rundt 77–78. Sammenlikner vi disse resultatene med Danmark og Sverige, som har en grisingsprosent på 85, har vi tydeligvis et forbedringspotensiale på dette området.

Resultatforbedringen kommer på grunn av økt kullstørrelse både ved fødsel og avvenning. I 2004 er gjennomsnittlig antall levendefødte per kull 12,3. økningen er på 0,1 gris siste år og hele 2004svin – 5/2005 39 0,5 de siste fem årene. Siste året er forbedringen 0,2 avvente per kull. Dette er en svært positiv utvikling. Antall levendefødte stiger mye, samtidig som antall avvente stiger enda mer. De siste par årene er antall avvente steget mer enn antall levendefødte, slik at den totale overlevelsen er forbedret og tapet redusert, selv om dette ikke kommer fram i nøkkeltallet for tap i dieperioden.

STORE FORSKJELLER I RESULTAT

Når besetningene rangeres etter beregna avvente varierer resultatene fra 11 til 33 griser per årspurke. Dette vitner om store forskjeller og stort forbedringspotensiale hos svært mange produsenter. De beste 25 % av besetningene produserer nå i gjennomsnitt 25,9 beregna avvente per årspurke. For denne beste fjerdedelen av produsentene er gjennomsnittlig antall levendefødte 13,0 og antall avvente griser 11,4 per kull. Purkene i denne gruppa av besetninger produserer 2,23 kull per år og har en grisingsprosent på 86.

Når besetningene deles inn etter antall årspurker, viser det seg at de store besetningene har flere avvente grisunger per årspurke sammenlignet med de mindre besetningene. De store besetningene har flere kull per årspurke, og dermed også færre tomdager i forhold til de mindre besetningene. Omvendt ser vi at de minste besetningene har de største kullene både ved fødsel og avvenning. Grisingsprosenten varierer ikke med besetningstørrelse.

FYLKER OG SLAKTERI

Også mellom fylkene er det store forskjeller. Flest avvente griser per årspurke er det i Agderfylkene med 24,0. Dette er et distrikt med relativt lite gris, men det mest grisetette området Rogaland og Sogn og Fjordane ligger like bak med 23,6 beregna avvente per purke. Forskjellen mellom Agder på topp og Vestfold på bunn er 3,3 beregna avvente griser per årspurke. Denne variasjonen resulterer i forskjeller i økonomisk resultat i området 1500 – 2500 kroner per årspurke, avhengig av produksjonsform.

Det er også forskjeller i resultatene for de enkelte slakteriene. Flest avvente per årspurke finner vi hos de 55 besetningene til Fatland med 23,8. Svært gode resultater ser vi også hos Gilde Vest med 23,4 avvente griser per purke i deres 146 besetninger som er med i kontrollen. Samme resultat er det også hos Prima Kjøtts få besetninger.

SMÅGRISRESULTATER

Det er svært få besetninger som har registrert resultater i perioden fra avvenning til salg av smågris eller overflytting til slaktegrisavdelingen, slik at utviklingen i tallene blir usikre. I de 37 besetningene som har sendt inn tall for smågrisperioden er gjennomsnittlig tilvekst 456 gram per dag og fôrforbruket er 1,88 FEg kilo tilvekst.

OPPSLUTNINGEN OM IN-GRIS

Både antall medlemmer i In-Gris og besetninger som sender fullstendige data som kan inngå i nøkkeltallsberegningene er synkende. Ved årets slutt var det 959 medlemmer i In-Gris, og 671 produsenter med purker som har sendt inn fullstendige data til beregning av nødvendige nøkkeltall for 2004.

I 2003 var medlemstallet 1018, og 708 purkebesetninger var bak nøkkeltallene. Antall svineprodusenter synker, slik at antall potensielle medlemmer og bidragsytere til sentrale beregninger derfor blir lavere. Ser vi på andelen av landets smågrisprodusenter som er medlemmer i In-Gris, så er den 46 %. Dette er like høyt som i 2003. Disse besetningene representerer 65 % av avlspurkene i Norge, noe som er én prosent høyere enn året før. Dette har sammenheng med at antall purker i besetningen som er med i In-Gris øker. Gjennomsnittlig antall årspurker i 2004 er 55, som er 5 flere enn i 2003.

Det er bekymringsfullt at mange besetninger med profesjonell svineproduksjon som har besetningsdata på sitt lokale svineprogram for daglig styring, unnlater å sende data til sentralt lager. Den sentrale datamengden brukes på en måte som på sikt kommer alle svineprodusenter til gode – blant annet som grunnlag for utvikling av stadig bedre avlsdyr, seminprodukter, faglige anbefalinger og prognoser for svinekjøtt.

Ordningen med godtgjøring på 11 kroner per kull ved kvartalsvis datainnsending fortsetter også i 2005.

(For figurer og tabeller, se Svin nr. 5 2005)