Publisert: 25.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Stadig flere velger spesialfôr til purker

De siste åra har det skjedd en dramatisk endring i valg av purkefôr. Omsatt kvantum av Format Die var fem ganger høgere i 2003 enn i 2001. Dette gir helt klart smågrisprodusentene bedre økonomi.


Stadig flere velger spesialfôr til purker

De siste åra har det skjedd en dramatisk endring i valg av purkefôr. Omsatt kvantum av Format Die var fem ganger høgere i 2003 enn i 2001. Dette gir helt klart smågrisprodusentene bedre økonomi.

 

Men fortsatt er det mange som bruker slaktegrisfôr til både diende og drektige purker. Det har tidligere vært vanlig å bruke såkalte ”Kombi-blandinger” som eneste fôrslag i kombinertbesetninger. Dermed har en klart seg med bare en kraftfôrsilo og enkelt og greit brukt samme fôrslag til både purker og slaktegris. Det er mange fordeler med et slikt fôringsopplegg, men det gir helt klart en feilfôring av purkene.

 

PURKER HAR ANDRE KRAV TIL ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER ENN SLAKTEGRIS

Purker uansett om det er i drektighetstida eller i dieperioden, har langt lågere krav til protein (byggestoffer) enn slaktegris. Dette fordi de langt på veg er ferdig utvokst, og behovet for protein til fostertilvekst og melkeproduksjon er relativt lågt. Ved bruk av Format Stjerne- eller Format Edel-blandinger til purker vil en få en kraftig overforsyning av protein.

 

OVERFÔRING MED PROTEIN NEGATIVT

Tilførsel av protein utover det purkene har behov for er negativt av flere grunner. For det første vil de måtte kvitte seg med overskuddsproteinet via urin. Dette er en energikrevende prosess og gir økt fôrforbruk og redusert fôropptak. Videre er dette en belastning for purkene og kan øke faren for urinvegsinfeksjoner og i neste omgang reproduksjonsproblemer.

 

DET OPTIMALE FÔRVALGET I SMÅGRISPRODUKSJONEN

Det ideelle er å bruke et eget fôr til drektige purker og et eget fôr til diende purker. Det vil si at en bruker Format Drektig eller Format Løsdrift i drektighetstida, og Format Die i dieperioden. Dermed vil en i alle faser av purkenes syklus ha et godt treff med hensyn til energi- og proteinbehov. Et slikt opplegg vil kreve to fôrsiloer i tillegg til en silo for Format Kvikk. Hvis en har kun en fôrsilo skal en velge Format Die som det eneste fôret i tillegg til Format Kvikk til smågrisene.

Format Die har høgt energiinnhold og et proteininnhold tilpasset melkeproduksjon. Sammen med grovfôr i drektighetstida vil Format Die bli ”tynnet ut” slik at totalrasjonen vil gi et godt treff med hensyn til energi og protein.

 

FÔRING GENERELT I DIEPERIODEN

Purker bør generelt fôres tilnærmet etter appetitt i dieperioden. Nye danske undersøkelser viser at en bør foreta en forsiktig opptrapping av fôrstyrken de første 10 – 12 dagene etter grising. En for rask opptrapping av fôrstyrken kan gi et lågere opptak seinere i dieperioden.

Målet er at purkene skal i minst mulig grad «melke av holdet» og avmagres fram mot avvenning. Stort tap i vekt eller hold i dieperioden er negativt og kan føre til brunstproblemer eller at purka ikke blir drektig ved første brunst etter avvenning. Videre kan stort vekttap i dieperioden også gi redusert kullstørrelse og dårligere holdbarhet på purkene. Det siste skyldes mye at det er en påkjenning for purka med store variasjoner i holdet.

Det er viktig at purka har fri tilgang på friskt vatn i hele diegivningsperioden. Begrensninger i vatntilførselen vil helt klart kunne redusere melkeproduksjonen og i neste omgang tilveksten på smågrisene. Daglig behov for vatn er 50 – 60 liter i dieperioden.

 

HOLDTAPET I DIEPERIODEN KAN REDUSERES

Det er ikke uvanlig at ei purke går ned 20 – 30 kg i vekt fra grising til avvenning. Melkeproduksjonen er høgt prioritert og hvis purka ikke klarer å dekke energibehovet via fôret, vil den mobilisere energi fra fettreservene i kroppen. Det kan få store negative utslag:

• ei purke i negative energibalanse ved avvenning og dermed økt antall tomdager, dager til inseminering og omløp • redusert størrelse på neste kull pga. færre modne egg ved eggløsning (modning skjer i dieperioden) • redusert holdbarhet pga. at det er en påkjenning med store variasjoner i hold

 

I tillegg vil en ofte oppleve redusert tilvekst på smågrisene og dermed låge avvenningsvekter som igjen øker faren for avvenningsdiare og redusert tilvekst etter avvenning.

Førstekullspurker har ofte store kull, er fortsatt i vekst og er dermed ekstra utsatt for holdtap. Hvis en ikke oppnår tilstrekkelig energiopptak på disse – vil de få en kraftig knekk, komme inn i en ond sirkel med hensyn til energibalanse og rett og slett bli ødelagt som avlspurker.

 

FLERE BØR BRUKE SPESIALFÔR I SMÅGRISPRODUKSJONEN

Fôr og fôring av purker i har stor betydning for resultatet i smågrisproduksjonen. Purkas melkeproduksjon og dermed tilvekst hos smågrisene, holdbarhet, kullstørrelse og fruktbarhet generelt bestemmes i stor grad av fôringa. For å optimalisere produksjonsresultat og økonomi holder det ikke med slaktegrisblandinger. Fortsatt er det rundt 50 % av purkene som må ta til takke med det.