Publisert: 16.04.2021 Oppdatert: 16.04.2021

Stikkord:

Sparer 50 000 kr i året med halm i stedet for flis

Solfrid Våset og Ottar Weel i Torsnes ved Fredrikstad har investert i halmmølle for å lage eget strø til grisen. Det er en investering på rundt 200 000 kroner,men som gir god lønnsomhet. 


Bildet: Halm kuttes opp til strø med en Teagle Halmmølle på gården Humlekjær i Torsnes ved Fredrikstad. 

 

Det er vinterlig, men fint vær på gården Humlekjær i Torsnes ved Fredrikstad. En traktor med stor sylinder­formet tønne bak spyr ut halm på en platting ved grisehuset. To rundballer med hvetehalm blir i løpet av et kvarter forvandlet til en haug med halmstrø. Det betyr at det kuttes opp minst 10 baller før de er ferdig og halmstrø kjøres på lager. 

Liker halm
– Vi gjør det hele utendørs for å unngå mest mulig støv innendørs, forteller Solfrid Våset, men de kunne også hatt en løsning som blåste det rett på lager. I grisehuset har de normalt brukt flis som strø, men nå strør de nesten kun med halm.

– Halmstrø er lettere å bære rundt til bingene, men den støver mer. I fødebingen siste par ukene kan det bli ei kake på gulvet. Ellers fungerer halm godt. Og grisen liker halm bedre en flis, forteller Solfrid. Generelt mener hun det er flere fordeler enn ulemper ved å bruke halm. Sammen med Ottar Weel har Solfrid formeringsbesetning på gris med over 200 kull i året pluss framfôring av purker for salg. Det er et år siden de startet å erstatte flis med halm i grisehuset. Halm er et kinder­egg på den måten at det er definert som både strø, rotemateriale og grovfôr i den mye omtalte forskriften fra Mattilsynet. Halm kan derfor fylle flere funksjoner.

– Hos oss erstatter halm også mye av høyensilagen vi har gitt som grovfôr. Vi har redusert bruken av høyensilage til under det halve, anslår Solfrid, og tror de nå bruker rundt 20 tonn høyensilage i året mot nær 50 tonn tidligere. Det betyr sparte kostnader og spart arbeid i grisehuset.

Stor Østlandsinteresse
– Salg av halmmøller til husdyr har tatt av de siste tre årene. Vi har solgt rundt 70 halm- og silosnittere, og det har økt for hvert år.  De fleste er solgt til storfe- og saueprodusenter, og er uten sold. Vårt salgsområde er særlig bønder sør på Østlandet og i Telemark, men vi har også solgt snittere nord på Østlandet og til Midt-Norge. Til svineprodusenter har vi levert snart 20 halmsnittere eller halmmøller med sold. Dette er snittere som ikke brukes til silo, forteller Fredrik Bergan, daglig leder i Bergan Maskinsalg i Sem, ­Vestfold. I tillegg selger de liknende halmriver til jordbærprodusenter som legger halm mellom jordbærradene. Halmsnitterne eller møllene heter Teagle og er produsert i England. De til svin utstyres med 20 mm eller 36 millimeter sold. Våset/Weel har ei mølle med 20 mm sold. De har også mølle for to rundballer, men de fleste velger mølle for en rundball.

 

Solfrid Våset synes halm fungerer fint som strø og rotemateriale i grisehuset.

 

– Vi valgte mølle for to rundballer da den også kan brukes til firkantballer, forteller Ottar Weel. Gården har kornproduksjon på cirka 700 dekar, men mye av jorda ligger rundt ei mil fra gården. Frakt av firkantballer er mer effektivt enn rundballer, og Weel tror firkantballer blir framtida for deres gård. Weel har så langt brukt hvetehalm til strø, men har også tenkt å bruke halm fra bygg og høstraps. 

Blåser halm rett på lager
I Marker sju mil lenger nord har kombinertprodusentene Tone og Arne Krog kjøpt samme type halmmølle. De har også brukt den snart et år. Krog har kortere mølle med plass til en rundball, 36 mm sold, og de blåser halmen rett til lager gjennom et vindu de åpner. Tidligere har de også brukt halm av hvete og bygg som strø, men da har de håndmatet ei eldre, mindre traktormontert halmmølle med gaffel. 

– Vi bruker nå under fem minutter på en rundball som før tok en halvtime å rive opp, sier Arne og synes mølla er en god investering der de sparer mye tid. Utfordringen er å berge nok tørr halm av god kvalitet. 

Sparer 55 000 i året
Vi har regnet på investeringen hos Våset/Weel, og kommet fram til at gården sparer mer enn 50 000 kroner per år ved å satse på halm i stedet for flis. Gården har de siste årene kjøpt flis for rundt 130 000 kr per år, men sparer nå nesten hele denne kostnaden. Bruk av halm gjør også at de sparer høyensilage som grovfôr. I tillegg gir halmen mindre plunder med gjødselkjøring.

– I år har vi ikke hatt noen stopp på grunn av flis og bunnfelling. Vi hadde også trodd at vi snart måtte heise en gravemaskin opp i gjødselkummen for å ta vekk et bunnlag med mye flis, ­forteller Ottar. Men nå løser gjødsla i kummen seg mye bedre opp. Et slikt tiltak blir dermed unødvendig. I sum har vi beregnet at Våset/Weel sparer 175 000 kr i året med halmmølla. Men de drar samtidig på seg kostnader og en god del merarbeid med å samle halmballer og å lage strø. Totalt sett regner de med å bruke 250 rundballer i året til strø. Vi har anslått at merarbeidet er 25 minutter per rundball, og at 23 av disse minuttene er med traktor. Både traktortimer og persontimer har vi satt til 250 kr/t. I tillegg har vi regnet 80 kr per ball i pressekostnad, og 55 kr i lagerkostnad.  Selve halmmølla har vi avskrevet på åtte år, eller en levetid på 2000 rundballer. Vi har regnet 4 % rente og 1000 kr i vedlikehold per år.
I sum gir dette en årlig maskinkostnad på 30 000 kr. Vi ender da opp med at Våset/Weel sparer over 50 000 kr i året på å ha halmmølle og å bruke egen halm som strø, rotemateriale og delvis grovfor. Egentlig har de spart litt mer, siden de kjøpte halmmølla for et år siden før krona svekket seg, og dermed til en rimeligere pris. 

Passer for samarbeid
Nå har Våset/Weel en stor svinebesetning, og de bruker mye strø/halm/grovfor. Hvis vi regner på dette for en mer «normalbesetning» som bruker halvparten så mye strø blir gevinsten mer marginal. Trolig er ei slik mølle mest aktuell for kombinert- eller slaktegrisprodusenter. Vi vet at ei halmmølle egentlig brukes ganske sjelden. Det betyr at dette er et redskap som kan egne seg godt for samarbeid. Det kan kanskje være mulig å samarbeide med en nabo som for eksempel har storfe eller sau. Men da må man enten få en grovere halm fra snitter uten sold, eller storfe og saueprodusenter får ei mølle som bare kan brukes til halm og ikke til silo. For alle som tenker på dette må en ha tid til å prioritere halmberging i skuronna, eller/og planlegge skuronn og valg av vekster med tanke på halmberging.