Snart sommer – og ny boom for fluer?

Fjorårets rekordvarme i Sør Norge gav samtidig en voldsom flueboom på mange husdyrgårder. Blir det like ille i år?

Svin har besøkt professor og insektforsker Tone Birkemoe på NMBU-Ås. Birkemoe er professor i entomologi (insekter). I dag er hun mest opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter. Tidligere var det fluer/skadeinsekter og hvordan begrense mengden fluer på norske gårder som var arbeidsområdet.

– Husflue hører egentlig ikke naturlig til i vårt kalde klima, men trives der de kan overvintre på varme steder. Og fluer lever sitt larveliv i dyremøkk og trives godt i grisehus, sier Birkemoe.

Husflue og stikkflue
Det finnes to hovedtyper fluer i norske grisehus. Dette er husflue og stikkflue. På storfegårder finnes i tillegg kuflue, men det stikkflue og husflue vi omtaler her. Undersøkelser på slutten av 50-tallet viste at det var klart mest husflue på gårder med gris, mens stikkflue dominerte på gårder med storfe.

– Studier jeg selv gjorde på gårder med gris Vestfold i 2004 viste derimot at det der var omtrent like mye stikkflue som husflue, opplyser Birkemoe. Det er vanskelig å se forskjell på stikkflue og husflue, men hvis du ser godt etter har stikkflua en liten snabel foran som de stikker med. Fysiologisk er forskjellen at husflue har raskere reproduksjon enn stikkflue. Ei husflue kan legge 100 – 120 egg av gangen, og det opp til seks ganger før den dør. Stikkflua legger til sammenligning 80 – 100 egg, og færre ganger. Det er bare stikkflua som er blodsugende, og den kan også stikke mennesker, sier Birkemoe.

Tone Birkemoe er professor i entomologi og en av de som kan mest om fluer i Norge. Hennes råd er å forstyrre stedene der larvene utvikler seg så ofte som mulig.

Flueeksplosjon om sommeren
Stadiene fra egg til larve til puppe til voksen husflue tar kun 10-14 dager om sommeren når temperaturen er optimal, forklarer Birkemoe. Og optimal temperatur er 30 grader. Syklusen til stikkflue er noe langsommere, eller tar to til tre uker under optimale forhold. Og alt skjer mye saktere når temperaturen synker. Hos husflue tar det ca. fem uker å gjennomføre livssyklusen når temperatur ligger på 15 grader. Og reproduksjon stopper helt opp når temperaturen kryper ned mot 12 – 13 grader. Stikkflue er litt mer robust og kan formere seg ved litt lavere temperatur, men forskjellen er ikke stor. Typisk vil husfluer kunne klare å utvikle 10 generasjoner i løpet av et år, og seks av de ti generasjonene utvikles i løpet av noen hektiske uker på sommeren. Da kan 60 husfluer i mai/juni bli til 46 milliarder i august hvis alle larver overlever. Fluer lever sjelden mer enn et par uker i de varme sommermånedene. Men når det er kaldere kan de leve opp til to måneder. Fluer klarer imidlertid ikke å overleve utendørs ­vinterstid.

Trives i møkk
Larvene til husflue og stikkflue lever i møkk, og aller helst skal det være næringsrik fersk møkk. Husflua kan i ­tillegg formere seg i planterester som råtner. Men det er fersk møkk fra smågris, kalv og hest som fluene liker aller best. Besetninger med smågrisproduksjon er dermed særlig utsatt for fluer. Nå er det noe forskjell på hvor stikkflue og husflue trives.

– Stikkflua formerer seg best i litt tørrere forhold med blanding av halm/strø/møkk, opplyser Birkemoe. Men blir det over 45 grader (talle som brenner) dør imidlertid fluer og larver. Når ei flue skal utvikle egg setter den seg typisk på varme steder som varmekilder, lys eller på kroppen til dyra. Stikkflue setter seg også på dyrene for å stikke/suge blod. Stikkfluer forlater sjelden fjøset, mens husflue finner du over alt rundt på gården sommerstid.

Gir produksjonstap
Det er gjort relativt få forsøk av hvilken effekt fluer har på besetning og produksjon.

– Jeg kjenner ikke til undersøkelser på gris, men undersøkelser fra utlandet viser produksjonstap på storfe og kalv der det er mye stikkfluer. Det er derfor trolig stikkflua som gir størst produksjonstap, sier Birkemoe. Ellers vil fluer kunne være til stor irritasjon både for dyr og mennesker, en irritasjon som øker proporsjonalt med antallet fluer. Det er også en fare for at fluer kan overføre smitte fra dyr til dyr og fra dyr til menneske. Og fluer kan være bærere av parasitter. Også derfor er det viktig å holde bestanden nede. Undersøkelser viser at fluer er svært stedegne. Husflua flyr klart lengst, men de flyr sjelden mer enn tre kilometer fra der de er klekket, opp­lyser Birkemoe. Generelt etterlyser hun likevel mer forskning på hvilken effekt fluer kan ha på husdyr.

Hindre larver å bli voksne
For å unngå milliarder av fluer i grisehus på seinsommeren er nøkkelen å hindre larvene å bli voksne. Det gjelder å forstyrre livssyklusen med måking/reinhold i binger, under innredning, i enden av gjødseltrekk, i kanten av dypstrø/tallebinger og andre steder der møkk samler seg og larver klekkes. 

Det tørre topplaget i kjellere/gjødselkummer er også svært gunstige steder for fluene å formere seg. Røring i gjødsla og/eller tette gjødsellager ­hindrer formering.

– Fra første del av sommeren bør en ha rutiner ukentlig som bryter livsyklusen til fluene. Det er på våren og sommer en tjener stort på å ha særlig fokus på dette, sier Birkemoe. Og det gjelder å ha tett forbindelse fra kjeller til grisehus og friluft. Det er også en klar fordel å ha tak over gjødselkummen. Og for de som har løsning med talle, bør en få talla til å «brenne» eller dypstrø må byttes ofte. I utendørslager hjelper det også å dekke med presenning.

– Du må finne stedene der larvene ut-vikler seg fritt og forstyrre dem en gang i uka når det er varmt, sier Birkemoe.

Utvikler raskt resistens
Bruk av kjemisk bekjempelse mot voksne fluer er derimot noe Birkemoe ikke anbefaler.

– Fluer har kort reproduksjon, og utvikler veldig raskt resistens mot kjemiske midler, sier Birkemoe. Et kjemisk middel mister normalt effekten når det har vært i salg et par år. Av kjemiske midler har midlertid larvemidler størst effekt. Men bruk av parasittveps mot fluer kan være et bedre tiltak. Det gjelder særlig der en har talle eller halmløsninger. Parasittveps finnes også naturlig på mange gårder, og slik veps kan faktisk holde antall fluer i sjakk. Har du parasittveps kan bruk av ­kjemiske midler være like uheldig for parasittvepsen som for fluene. Et tredje tiltak er bruk av rovfluer. Men Birkemoe har mest tro på forebyggende tiltak og gode rutiner som hindrer at flest mulig larver utvikler seg til fluer. En del fluer blir det likevel alltid, men det er enorm forskjell på om det er noen millioner eller milliarder fluer på en gård.

[kilder: Folkehelseinstituttet/professor/insektforsker Tone Birkemoe]