Stikkord:
Smågriseksport gir færre slaktedyr
Det er slaktet 3,5 millioner færre slaktegriser i Danmark i løpet av de siste åra. Dette skjer til tross for at svineproduksjonen aldri har vært større i landet. Men kampen om slakteskrottene slår ikke ut i særlig høyere pris.
Smågriseksport gir færre slaktedyr
Det er slaktet 3,5 millioner færre slaktegriser i Danmark i løpet av de siste åra. Dette skjer til tross for at svineproduksjonen aldri har vært større i landet. Men kampen om slakteskrottene slår ikke ut i særlig høyere pris.
Det er naturligvis de danske slaktegrisprodusentene svært lite fornøyd med, og denne misnøyen kom tydelig fram under årsmøtet til de danske svinebøndene i Herning 20. oktober. Da lå Danish Crown-noteringen (DC) på DKK 8,60, en av de laveste svinekjøttprisene i hele Europa. På kort sikt var det heller ingen stigning i vente, snarere motsatt, selv om DC’s egne prognoser antyder en gjennomsnittspris for 2009 på litt over 9 danske kroner.
Billigere fôr
Fattigmannstrøsten er at fôrprisene har gått en god del ned sammenliknet med hva de var for et år siden, hvor de var oppe i to kroner fôrenheten og vel så det. På årsmøtetidspunktet kostet slaktegrisfôret omtrent DKK 1,20 per fôrenhet, mens smågrisfôret lå på rundt 1,40. – Det bygges flere nye kvadratmetre til rådgivere enn til svin i øyeblikket, sa for eksempel en tydelig frustrert Torben Paulsen i Landsforeningen av danske svineprodusenter. Han satte ord på noe av den frustrasjonen som råder.
Milliardplaner i skuffen
Noen har likevel fortsatt planer om restaurering, omstrukutrering og nybygg i produksjonen sin, men det er omtrent håpløst å få finansiering. Jord- og eiendomsverdiene har sunket betydelig. Byggeplaner for milliarder av danske kroner ligger i skuffene til banker, kredittinstitusjoner, rådgivere og svineprodusenter. Den nordiske banken Nordea, som er tungt eksponert blant annet i dansk svineproduksjon, har gått klart ut med anbefalinger om å vise den aller største varsomhet overfor nye prosjekter i svinenæringen. Banken frykter store tap.
Nedgangen stopper opp?
Fallet i slaktingen av danske griser har naturligvis også negative konsekvenser for slakterienes økonomi. Marginene blir svakere, noe som heller ikke bedrer slakterienes betalingsevne. Spørsmålet nå er om en har sett bunnen, og at ting vil bedre seg svakt framover. Tall fra dansk statistikk viser for eksempel at antall slaktegriser over 50 kilo per 1. oktober var det samme som for tre måneder siden, og i følge Landbrugsavisen er det nå nesten 10 prosent flere slaktegriser enn for et år siden.
1.oktober var det 12,7 millioner griser i Danmark alt i alt, og det er litt flere enn ved siste telling i sommer. Men for et par år siden var tallet over 14 millioner. I første halvår av 2009 ble det eksportert 4,2 millioner griser fra Danmark, og 85 prosent av dem var under 50 kilo. De fleste smågrisene eksporteres til Tyskland.
Selv ikke de aller beste tjener penger
– 2008 var det verste året vi har hatt. Vi gledet oss til 2009/10, men nå må vi konstatere at selv ikke den flinkeste fjerdedelen av produsentene tjener penger. Det gjør de vanligvis.
Dette sa gårdeier og svineprodusent Lindhart B. Nielsen i sin tale til årsmøtet. Han har vært leder i Dansk Svineproduktion, som nå etter fusjonen av landbruksorganisasjoner i Danmark har skiftet navn til Videncenter for svineproduktion. Videncenteret er en del av stororganisasjonen Landbrug og Fødevarer, som nå samlet det som teller av organisasjoner i dansk landbruk.
– Hva gjør vi nå? Vi må ufortrødent jobbe videre med fag, økonomi og driftsledelse. De som overlever dette kommer styrket ut. Jeg mener at Danmark fortsatt er det beste valg for den som vil være svineprodusent, sa Nielsen.
Danske svineprodusenter hadde store tap både i 2007 og 2008. Selv med en stigning i noteringsprisene på 68 øre fra 2007 til 2008 manglet det siste året 2,30 kroner per kilo, eller mer enn 200 kroner for hver slaktegris, sa han. – Når tyske produsenter kan betale mer for smågrisene enn danske, så skyldes det høyere avregningspris, en særlig tysk momsregel som gjør at tysk landbruk kan søke om fritak fra momsregnskap, samt betydelige tyske tilskudd til bruk av svinegylle i biogassanlegg. Det viser en analyse som vi har lagd. Enhver kan se at den tyske bonden slik får markante konkurransefordeler. Tyske myndigheter har sørget for rammebetingelser for sine svineprodusenter som vi ikke har, sa Lindhart B. Nielsen.