Publisert: 16.02.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Slik får vi dyr med bedre bevegelse og holdbarhet

I dag har Norsvin en betydelig del av sin genetikk i land som Finland, Sverige, USA, Canada, Mexico, Polen, Litauen med flere. I disse markedene stiller det ofte veldig strenge krav til funksjonalitet og holdbarhet på dyra.


Slik får vi dyr med bedre bevegelse og holdbarhet

I dag har Norsvin en betydelig del av sin genetikk i land som Finland, Sverige, USA, Canada, Mexico, Polen, Litauen med flere. I disse markedene stiller det ofte veldig strenge krav til funksjonalitet og holdbarhet på dyra.

Norsk svinehold har vært preget av dyre råvarer, slik at avlen i over 50 år har gitt en gris som vokser godt og bruker lite fôr, noe som har blitt stadig viktigere i resten av verden på grunn av tilgang og pris på fôrråvarer.

 

Så langt er tilbakemeldingene på landsvinet vårt svært gode når det gjelder produksjon og fruktbarhet. Men når det gjelder eksteriør, og dermed holdbarhet, er erfaringene at vi må forbedre landsvinet vårt for å vinne konkurransen om å bli valgt og satset på av store potensielle kunder.

 

I produksjonsmiljøer som for eksempel det amerikanske gjelder dette særlig bakbein og gode bevegelser. Parallelt må høy livstidsproduksjon til for å gi god økonomi. Men slike krav om forbedringer fra utlandet vil også være svært positivt for den norske produsenten. Erfaringer Norsvin nå høster på dette området kommuniseres også aktivt til de svenske avlerne som styrer utviklingen av yorkshire.

 

Norsvin har derfor satt ned en seleksjonsgruppe for å se på hvordan vi jobber i dag, og hvordan vi kan forbedre seleksjonen av råner og purker.

 

Gruppa ble sammensatt for å dekke hele avlsprosessen, og består av følgende personer:

Magnus Haandlykken (fagleder avl) skal lede gruppa. Han har til daglig ansvar for inntak av råner, og oppfølging av prosessen fram til seminråne.

Helge Kristian Presterud (fjøsmester seminfjøset Norsvinsenteret) er den som har oversikten over seminråner daglig. Lang erfaring med råner og funksjonelt eksteriør.

Oluf Maurud (driftsleder teststasjon Delta) har ansvaret for testingsstasjonen. Lang erfaring fra ungrismåling og testing av råner.

Arve Sunde (foredlingsbesetning) har et trent øye for godt funksjonelt ekstriør, og hvordan en selekterer i praksis. 

Lars Terje Bogevik (avlskonsulent) er den som følger med purkene i besetningene. Har erfaring fra formeringsbesetning og systematisk drift.

 

Gruppa har i tillegg knytta til seg viktige støttes pillere:

Bjarne Holm (markedssjef) har ansvaret for kvalitet på Norsvins avlsmateriale utenfor Norge og har nå vært i USA i to år og har stor kunnskap om hva markedene etterspør.

Dan Olsen (avlsforsker) er den som utvikler og forbedrer programmer for å sikre at en tar ut og bruker riktige råner.

Torunn Aasmundstad (avlsforsker) har ansvar for revidering av eksteriørsystemet.

 

Gruppa ble satt sammen i høsten 2008, og det ble raskt klart at en måtte se hvordan markedene var, og hvilke driftsforhold dyra våre skulle fungere under. Siden Bjarne Holm er i USA, og dette er et viktig marked for oss, besøkte vi han i desember. USA fikk sine første griser fra Norge i 2002, og Norsvin USA har siden den gang virkelig eksponert store deler av den amerikanske svineindustrien for Norsvins avlsmateriale.

 

Har egen avlskjerne

En stor del av griseproduksjonen i USA er geografisk plassert i midtvesten, og turen gikk først til Christensen Farm’s i delstaten Minnesota. De tre siste årene har de bygd opp en egen avlskjerne med Norsvin Landsvin. Christensens besetning drives som en Norsvin foredlingsbesetning med bruk av InGris og Avlsweb. Her møtte vi Mike Harris og Norm Malecek, som leder svineproduksjonen for Christensen Farm’s. De delte sine erfaringer med oss om landsvinet vårt under amerikanske miljøforhold. Under presentasjonen av firmaet og selskapets visjoner ble vi alle slått av at de var identisk med Norsvins lederstjerner, og at alle ledd må være på plass for å lykkes.

 

Gir resultater

Så kom dagene vi hadde sett fram til på Norsvins farm Cheyenne i delstaten Sør- Dakota. Den består av fôrmølle, Cedar Ridge (teststasjon tilsvarende Norsvin Delta), Sage Creek (100 råners seminstasjon, tilsvarer Norsvinsenteret), og Cheyennebesetningen med føde- og gjeldpurkeavdelinger med cirka 550 årspurker.

 

Vi gikk gjennom alle rånene på Sage Creek, og vi ble imponerte over hvordan rånene så ut og beveget seg! Selv om de var fikserte og gikk på fullspaltegulv, var det mye «kattebevegelser» og fine råner oppstallet her. Cheyenne blir driftet som en norsk foredlingsbesetning, og gjør de samme registreringer som blir oversendt til Norsvin på Hamar. Da de har egne folk til unggrismåling og eksteriør bedømming, hadde Magnus og Lars Terje fellesmåling og eksteriørbedømmelse for å kvalitetssikre datastrømmen. Arve, Helge og Oluf var med Darwin Tilstra på selektering av purker og råner, en jobb som gikk over to dager. Det var tydelig at det arbeidet Darwin og resten av USA-teamet har gjort ved selektering og tydelig bruk av dataverktøy har gitt resultater.

 

Selektering i flere trinn

Neste besøk var hos en av USAs 10 største svineprodusenter, hvor vi først fikk en presentasjon av firmaet i deres fantastiske fine lokaler. Det aktuelle selskapet har prøvd ut Norsvins genetikk via sæd fra Sage Creek over en lengre periode, og undertegnet nylig en avtale med Norsvin USA. Dagen etter var det grisehusbesøk i en formeringsbesetning med 3500 purker, hvor de produserer hybridpurker etter Norsvin Landsvinsæd. Her fikk vi muligheten til å se og kommentere dyr, samt se hvordan de selekterer og vurderer et bra avlsdyr. Dette gav oss gjensidig praktisk forståelse av hva som kreves av grisene i et slikt driftsopplegg. Her var det Randy som styrte selekteringen, og overvar at ingen dårlige dyr slapp unna hans årvåkne blikk. Selekteringen foregikk i flere trinn. De ferdig testa purkene ble selektert, og dyr med uakseptable bein gikk til slakt. Alle grisene ble så ført gjennom vekta, hvor vekt, spenekvalitet og speneplassering ble vurdert. Dermed hadde de et dyremateriale som var mobilt og ville kunne fungere i daglig drift.

 

Begrepet helse og hygiene (bio-security) var noe vi erfarte at vi kan videreutvikle i Norge. Det var ryddig på tunet og rundt bygningene. Det var gode smittesluser med dusj, og generelt god systematikk inne i grisehuset. Innslusingen med dusj for alle inn og ut av grisehuset, hvor alle klærne ble byttet, var ikke problematisk eller tidkrevende når det var satt i system. Det lukter ikke gris av folk som skal innom samvirkelaget en tur her, nei !

 

Langsiktig tenkning

Norsvins farm Cheyenne ligger øde til langt ute på prærien, for å skape minst mulig smittefare fra nærliggende besetninger. et er ikke alltid på gårdsbesøk at en treffer hjort, rype og andre ville dyr utenfor fjøsdøra. V i har sett at langsiktig fokus på viktige områder som selektering av råner/purker, datainnsamling, lik forståelse for hva en bra gris er, vil være viktige nøkler til å nå målet om en mer robust og holdbar gris. Tilbake i Norge er medlemmene i seleksjonsgruppa allerede godt i gang innenfor våre respektive ansvarsområder med nytt blikk på robust eksteriør.