Stikkord:
Sjukdom koster
Grisingsfeber, leddbetennelse, og mage/tarmbetennelse hos spedgriser er de hyppigst registrerte sjukdommene i In-Gris. I besetninger som sendte inn data i fjor ga disse sjukdommene økonomiske tap på 6,3 millioner kroner.
Sjukdom koster
Grisingsfeber, leddbetennelse, og mage/tarmbetennelse hos spedgriser er de hyppigst registrerte sjukdommene i In-Gris. I besetninger som sendte inn data i fjor ga disse sjukdommene økonomiske tap på 6,3 millioner kroner.
LEDDBETENNELSE OG GRISINGSFEBER VANLIGST
I 2003 var det 665 besetninger som innrapporterte vel 18 000 helseregistreringer til sentralt In-Gris lager. I dette tallgrunnlaget er det ikke tatt med eventuelle registreringer av kastrasjon. Det er tredje året vi presenterer fordelingen av de ulike sjukdomsregistreringene i sentral In-Gris, og andelen av de ulike sjukdommene er svært stabil over år. Fordelinga for 2003 viser at nesten en fjerdedel av alle sykdomsregistreringene er leddbetennelse på dyr yngre enn sju dager. Deretter følger grisingsfeber med vel 20 %, og den tredje vanligste sjukdommen er mage/tarmbetennelse hos griser opptil sju dagers alder, med ca. 11 % av registreringene. Av andre sjukdommer som er registrert ganske ofte er mage/tarmbetennelse og leddbetennelse på eldre dyr, samt klauvskader og akutt jurbetennelse.
Registreringene som er gjort hos smågrisprodusenter som sendte inn helsedata i fjor viser at purkene får MMA etter vel 5 prosent av fødslene.
Purkene i disse besetningene rammes av akutt jurbetennelse i forbindelse med snaut én prosent av kullene, og cirka en halv prosent av purkene har fødselsvansker.
ØKONOMISK BETYDNING
I kukontrollen har det i en årrekke vært satt kroner og øre på tap ved forskjellige sjukdommer. Synliggjøring av økonomisk betydning av sjukdom er viktig for å komme videre i det forebyggende arbeidet. Helsetjenesten for Svin har derfor beregnet den økonomiske effekten per sjukdomstilfelle når det gjelder både behandling og redusert produksjon ved forskjellige sjukdommer. Helsetjenestens beregninger sier at hvert tilfelle av MMA koster 1375 kroner (tabell 1). Når vi setter denne verdien på de 3855 tilfellene av grisingsfeber som er registrert kommer vi fram til at denne sjukdommen har kostet 5,3 millioner kroner i de 665 besetningene som har sendt helsedata. Totalt har vi beregnet at de registrerte tilfellene av MMA, mage/tarmbetennelse og leddbetennelse kostet snaut 6,4 millioner kroner i 2003.
NYTTIGE REGISTRERINGER
Helseregistreringene som gjøres i In-Gris er nyttige bakgrunnsdata for den enkelte bonde og veterinær når sjukdomssituasjonen i besetningen skal analyseres. In-Gris programmet har flere rapporter/analyser som viser frekvensen av forskjellige sjukdommer i forholdt til antall kull og hvilke dyr som har vært sjuke. Disse er svært nyttige i forbindelse med besetningsgjennomganger.
NY HELSERAPPORT PÅ INTERNETT
Det planlegges nå en ny helserapport i sentralt In- Grislager, hvor den enkelte svineprodusent kan logge seg på via internett og få beregnet den økonomiske effekten av sjukdom i sin besetning. I samme rapport vil det også framgå hvor sjukdomsfrekvensen i den enkelte besetning ligger sammenlignet med til landsgjennomsnittet. Den nye rapporten vil sannsynligvis bli tilgjengelig på Norsvins hjemmeside i løpet av høsten.
FLERE MÅ REGISTRERE HELSE
De siste årene har helseregistreringer vært obligatorisk i In-Gris, men det er fortsatt noen som verken registrerer eller sender disse opplysningene til sentralt lager. Etter at det offentlige registreringssystemet RAPP ble lagt ned for en del år tilbake, er det svinenæringens eget ansvar å dokumentere helsesituasjonen hos norsk gris. In-Grisadministrasjonen har i flere år lagt ned mye arbeid ved å tilskrive alle som sender data uten helseopplysninger. I 2003 ble det etablert et nytt punkt i forbindelse med innsending av data til sentralt In-Gris lager hvor alle produsenter som sender data selv blir bedt om å svare ja eller nei på spørsmålet om alle sjukdomstilfeller for siste år er registrert. Av de 569 besetningene som har sendt data selv er 55 som har svart «Nei» på et spørsmål om all sjukdom er registrert ved hver eneste datainnsending de har gjort i 2003. Alle svineprodusenter oppfordres herved til å sende inn helsedata til sentralt lager. Dersom du bruker rådgiver til å gjøre In-Grisregistreringer er det viktig å huske på at helsekortet, eller en kopi av kortet, leveres sammen med de andre notatene.
Tabell 1:
Økonomisk effekt sjukdom i smågrisproduksjon hos 665 besetninger i 2003
Sjukdom
Antall
tilfeller
Kr per
tilfelle
Sum økonomisk tap i besetninger med sjukdomsregistreringer, kr
MMA
3855
1375
5 300 000
Leddbetennelse
4468
143
639 000
Mage-/
tarmbetennelse
1972
218
430 000
Sum
6 369 000
For figurer, se Svin nr. 7 2004