Seleksjon og rånebruk

Seleksjon og rånebruk

Det blir fremhevet av alle som kommer fra Norge til USA og ser Norsvinpurker i produksjon at eksteriøret er bedre og jevnere. De ser annerledes ut enn i Norge.

Lars Terje Bogevik Senior Genetic Technician, Norsvin USA Hva er det som skaper forskjellen, når utgangspunktet er likt og rånesæden kommer fra Norge til Norsvin USA hver måned?

Hard seleksjon

Seleksjon er i praksis utvelgelse i alle faser fra spedgris til unggrismåling. Enkeltdyr/kull som ikke tilfredsstiller kravene blir ikke vurdert som livdyr, men de blir fôret opp separat for å gi informasjon til seleksjon i andre besetninger om at de ikke holder mål. Under selve unggrismålingen blir de uakseptable purkene plukket ut av bingen. Etter endt målerunde sitter en derfor igjen med akseptable dyr å velge blant i samme miljø. Definisjonen av akseptable dyr følger punktene i den samme seleksjonsmalen som vi har i Norge for frambein, rygg, klauver, understilt, bakbein, spener og bevegelse. Det er viktig at dyra er velutviklet ved seleksjon, og at utvelgelsen blir gjort under så like forhold som mulig hver gang. Dersom et dyr skal selekteres som avlsdyr, må det tilføre populasjonen noe nytt, bedre funksjonalitet eller høyere avlsverdi. Hvis det ikke er mulig bør etablerte dyr som en kjenner prestasjonene til brukes videre. Dagen etter unggrismålingen har avlsverdien til dyra blitt beregnet, og den endelige seleksjonen kan starte. Dette er da en vurdering hvor avlsverdi, slektskap og eksteriør evalueres sammen. Hvis flere dyr til slutt rangeres likt, velges de med best bevegelse fordi dette avslører samspillet mellom alle eksteriøregenskaper og dyrets evne til å fungere som produksjonsdyr.

Målretta kombinasjoner

Når overnevnte punkter er oppfylt skal ungpurkene i Norsvins foredlingsbesetning i USA bedekkes. Det er råner etter disse ungpurkene som skal betjene det amerikanske markedet, og de har vist seg å gi et jevnt og robust eksteriør. Hver 28. dag sendes det fersk rånesæd fra Hamar. Dette er de samme rånene som benyttes i Norge, men med et ekstra fokus på robust eksteriør.

Trinn 1: råner som skal være tilgjengelig for Norsvin USA må i karantene på Stensby. Alle seminråner er aktuelle kandidater, men hvem som kommer dit bestemmes tilslutt av Norsvins Helge Presterud og Norsvin USAs Darwin Tilstra etter nettopp avlsverdi, slektskap og eksteriør. Spesielt har råner med gode bevegelser, god fleksibilitet i koder og generelt står godt på alle fire bein blitt premiert.

Trinn 2: endelig sædbestilling blir gjort ut fra en gjennomarbeidet avlsplan for hver aktuelle purke i Norsvin USAs foredlingsbesetning. Ønsket råne blir valgt for å optimalisere hver kombinasjon med tanke på avkommenes avlsverdi, slektskap og robust eksteriør. Her brukes også avlsverdi til purka og rånen for spesifikke eksteriørtrekk for å optimalisere sannsynligheten for robust eksteriør på avkommene. Rånene på Norsvin USAs seminstasjon Sage Creek har som purkene gjennomgått seleksjon med samme kriterier. Avkom fra disse er det som får nordmenn og amerikanere til å berømme eksteriøret på Norsvins livdyr. De funksjonelt gode Norsvinpurkene en finner i USA er resultatet av målrettet arbeid med fokus på balansert seleksjon mellom avlsverdi og eksteriør, og riktig bruk av semin fra Hamar.