Publisert: 31.10.2011 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Satser på biogass

I Sverige har flere husdyrgårder biogassanlegg, eller de er i ferd med å få dette. Det skjer stadig en teknologisk utvikling. Men det er først og fremst større gårder som har mulighet til å få økonomi i biogassanlegg.


Satser på biogass

I Sverige har flere husdyrgårder biogassanlegg, eller de er i ferd med å få dette. Det skjer stadig en teknologisk utvikling. Men det er først og fremst større gårder som har mulighet til å få økonomi i biogassanlegg.

Vi er ved Brunsbo prestegård tett ved byen Skara i Sverige. Det har vært en særdeles vanskelig høst der 120 dekar poteter og korn står uhøstet. Avlinga vil heller ikke bli høstet. Høsthveten er nettopp sådd (medio oktober er svært seint), og svinegjødsla er spredd. Men til forskjell fra tidligere luktet det ingenting når gjødsla skulle ut. 

– Det er noe av det mest fantastiske ved biogassanlegg. Det er ingen lukt fra gjødsla. Det betyr mye i et bynært strøk, sier forpakter Anders Gustafsson. Sammen med gårdeier, kirken i Skara, har han satset på biogassanlegg. Anlegget ble innviet av biskopen i fjor. Og i dag produseres gårdens strøm og varmebehov fra biogass.   

 

33 dager

Gjødsla fra grisehuset (ca 5000m3 i året) ender i en 45m3 stor pumpekum. Her tømmes også avfall fra poteter og raps. Fra pumpekummen pumpes dette inn i biogassreaktor 1, og videre til biogassreaktor 2 der produksjon av biogass foregår. To biogassreaktorer er en fordel da det gir bedre virkningsgrad og miljøprofil. Selve biogassprosessen foregår i dette tilfellet ved 38 grader. Biogassreaktorene er begge på 270 m3, og oppholdstida for gjødsel og avfall i beholderne er 33 dager. Derfra går ”gjødsla” eller bioresten til gjødselbeholdere. Prosessen har gått i over et år nå og konstruksjon/virkemåte fungerer også når det er kulde og vinter, noe ikke alle reaktorer gjør.

 

Chevrolet lager strøm

Biogassen driver en sekssylindra Chevrolet som lager strøm. Hvis motoren av en eller annen grunn ikke kan gå (skjer svært sjelden) må biogassen brennes.

– Driftskostnadene ved et biogassanlegg som denne er først og fremst når eller hvor ofte motoren må byttes. Denne har gått over 6000 timer nå. Det er et spørsmål hvor lenge den kan gå, og her spiller blant annet svovelinnholdet i gassen inn, forteller Anders. Ny motor koster for øvrig ca. 60000 kr. På større anlegg kan gassturbin være alternativ til motor for å lage strøm. Det gir klart mindre vedlikeholdskostnader. En gassturbin bare går og går. Men investeringen blir høyere, og virkningsgraden mindre. På Brunsbo prestegård har de ca 30 prosent virkningsgrad av biogassen ved å lage strøm.

 

40 prosent tilskudd

I Sverige gis 40 prosent tilskudd til mindre biogassanlegg som dette.  Anlegget her kostet ca 3 millioner, så etter tilskudd blir det ca 1,8 millioner NOK.

– Økonomisk så går det rundt, men det er ingen gullgruve. Vi produserer strøm til å dekke eget behov eller ca 250 000 kW, sier Gustafsson. Det vil si at strømmen går ut på det vanlige elnettet, og ordningen i Sverige er slik at Gustafsson betaler kun for strømmen han kjøper netto. Og hvis produksjonen blir større enn forbruket, får han betalt for differensen. Gustafsson sparer ca 90 øre kW for strømmen han slipper å kjøpe. Produserer han mer enn forbruket får han i dag ca. 60-70 øre kW i betaling. Det betyr at du tjener mest på å dekke opp eget forbruk.  Opprinnelige skulle spillevarme fra anlegget bli brukt til et gjestgiveri i nærheten og gi ytterligere inntekt, men der ble det boret etter jordvarme da planene med biogassanlegg dro ut i tid. Generelt er god utnyttelse av spillvarme viktig for økonomi i slike prosjekter.

– Et nytt anlegg i dag vil koste ca 1 million SEK mer enn prisen vi gav. Nye anlegg har noen forbedringer, men blir neppe lønnsomt for et prosjekt som dette, sier Gustafsson. Årets  svenske statsbudsjett hadde et forslag om å gi direkte støtte til energi fra biogassanlegg. Det hadde virket positivt, men ble ikke noe av. Selv med gode støtteordninger pluss at strømmen er noe dyrere i Sverige enn i Norge (høyere nettleie), er likevel økonomien i små biogassanlegg i dag tvilsom. Større anlegg med mer gjødsel og avfall eller anlegg der spillvarmen har en optimal utnyttelse kan derimot gi god lønnsomhet.

 

God miljøeffekt

Gustavsson og kirken som eier anlegget angrer likevel ikke på investeringen. Anlegget gir gården en svært positiv miljøprofil. Det lukter ikke lenger når de sprer møkk, og det er viktig i et bynært område. Næringsinnholdet i et tonn biorest er for øvrig 2,25 kg/N. Gustavsson bruker ca. 4 tonn per dekar i sine kornåkre. Tørrstoffet i biorest i forhold til bløtgjødsel er dessuten redusert med ca en tredjedel.

– Biorest er både raskere å røre opp og enklere å spre, opplyser Gustafsson.