Publisert: 13.09.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Satser mobilt i Skottland

Han er innovativ, og gjør ting annerledes. Han klarer dessuten å tjene penger på gris når andre slutter. Skotten Ian Davidson ble «pigfarmer of the year» i Storbritannia for 2013.


Satser mobilt i Skottland

Han er innovativ, og gjør ting annerledes. Han klarer dessuten å tjene penger på gris når andre slutter. Skotten Ian Davidson ble «pigfarmer of the year» i Storbritannia for 2013.

Skottland

 

Vi er ved Inveruie nord-øst i Skottland. Det er ei drøy uke ut i september, men fortsatt står mye korn uhøstet.

– Vi har bare sent toradsbygg igjen. Normalt er vi heller ikke ferdige før i september, men i år har det vært full bråstopp på grunn av kraftig regnvær, forteller korn og grisebonde Ian Davidsson (62). Flere steder kom 200 millimeter i løpet av noen dager i Skottlands kornkammer. Mange åkre ligger flate. Så mye nedbør på en gang er helt ekstraordinært, og spesielt når årsnedbøren vanligvis er under 800 mm. Midt på gården står en beltetresker. Den har Davidson på prøve.

– Flere og flere kjører beltetresker, men 2,4 millioner blir for drøyt. Jeg har jord som bærer bra og får fortsette med den gamle, en 10 år gamel Lexion, sier skotten. Han tok over gårdsdrifta allerede som 17- åring i 1969, da faren døde brått. Det var korn og gris den gang også, og fortsatt brukes det gamle grisehuset. Men både arealer og svineproduksjon har økt betydelig, særlig det siste. I dag har de 1800 dekar korn og 300 purker i kombinert produksjon.

 

Pigfarmer of the year

I fjor ble Ian Davidson kåret til «pigfarmer of the year» i hele Storbritannia. Det var flere grunner til det. I et tiår der svært mange har sluttet med gris, har Davidsson klart å unngå røde regnskapstall. Kåringen begrunnes med at han er innovativ, prøver nye ting og tjener penger på grisen. Og det i et tiår da svært mange har hatt røde tall og gitt opp.

Noe av nøkkelen ligger i fôring og fôrforbruk. Her er Davidson blant de aller beste i Storbritannia. Han har også redusert antibiotikaforbruket og forandret genetikken. I dag er grisen en krysning av landsvin, yorkshire og hampshire. Kostnadene er holdt lave, og fortsatt brukes grisehuset fra 60-tallet, mens hovedproduksjon skjer i et stålhus fra rundt årtusenskiftet. Davidson har to fast ansatte i grisehuset, og har stadig løftet resultatene.

 

Dyrker hvete og bygg i blanding

Kornproduksjon på gården går til eget fôr. Og avlingene er store med rundt ett tonn på målet med hvete og 7-800 kg med bygg. Davidson er også blant de som utnytter svinegjødsla i kornproduksjonen svært godt.

– Vi bruker kun en fjerdedel med kunstgjødsel i forhold til om vi hadde drevet en ren korngård, sier Davidson. Han tar gjødselprøver av grisemøkka hvert år. Til høstkorn/raps sprer de to-tre tonn per dekar om høsten før såing. Tidlig på våren får åkeren drøyt fire tonn. Davidsson peker på en av gårdens siste investeringer. En snau kilometer fra gårdstunet og sentralt plassert i forhold til kornjorda er det bygd et gjødsellager i stål. Dit kjøres gjødsla vinterstid. En nabo klagde på plasseringen, men samme nabo har alltid klagd på møkkete veier om våren.

– Jeg forklarte at jeg nå fikk løst problemet med møkkete veier om våren. Dermed sa myndighetene ja, sier Davidsson. Vanlig vekstskifte på gården har vært og er fortsatt høstraps, høsthvete, vårbygg fulgt av vinterbygg. Men for noen år siden var rapsprisen lav. Det var bedre å kjøpe raps. I stedet dyrket Davidson høsthvete og vinterbygg i blanding. Resultatet ble betydelig høyere avling enn når kornslaga ble dyrket hver for seg.

– Mindre sykdom og mer optimale lysforhold for både bygg og hvete, tror Davidson er forklaringen.

 

Mobil hjemmemaler

Davidson har alltid brukt eget korn til fôrproduksjon, men har ikke lagd kraftfôret selv. Tidligere ble bygg og hvete kjørt til den lokale mølla, og han fikk kraftfôrlass med hjem. Men i 2005 skjedde en forandring. Da kom de mobile kraftfôrfabrikkene til Skottland. Hver mandag morgen kommer en slik bil til Davidson. I løpet av noen timer forvandler den bygg, hvete, oljevekster fra egen avling samt innkjøpt soya og fiskeensilasje til ca. 50 tonn kraftfôr.

Fôrfirmaet Harbro har lagd reseptene og leverer også mineraler, vitaminer og fiskemel. Sjåfør Adam Campbell er møllemester og kraftfôrblander. Han passer på å følge reseptene nøye. Når alle blandingene er klare og bilen drar, legger de igjen fôrprøver. Hvis noe er feil har firmaet ansvaret.

– Jeg trenger ikke ha egen kompetanse på å blande kraftfôr, og har ikke ansvaret hvis noe blir feil, smiler Davidson. 

– I forhold til hvordan vi drev før, har dette gitt oss en gevinst på 400 000 kr i året, sier Davidsson. Da kjøper de soya selv og noe av fiskemelet er byttet ut med rimelig fiskeensilasje de henter rett fra fabrikk.

– Et pluss er dessuten at kraftfôret vi nå lager gir oss mye mindre problem med smågrisdiaré, forteller Davidson.

 

Mobile griller og grisehus

Kraftfôrfabrikken er ikke det eneste som er mobilt hos Davidson. Her er både korntørke, det sist bygde grisehuset pluss også to store hjemlagde griller mobile.

– Alt som er mobilt er mye mer fleksibelt og dessuten enkelt å selge, sier Davidson. Det siste grisehuset er til avvent smågris. Det måler 27 x 4 meter og ble levert fra Irland på en stor lastebil.

– Mens bygninger kun har 4 prosent avskriving kunne dette huset avskrives direkte, forteller Davidson. Prisen ble ca. 600 000 kroner, alt inklusiv. Selv har Davidson også lagd to store mobile griller.

– Vi selger grisen via det lokale slakteriet og kan ta egen gris tilbake. I grillsesongen drar vi rundt og griller gris til firmatilstelninger, i bryllup eller på bursdager, smiler Davidsson. Broren hans er også involvert i dette. Broren ble for øvrig nylig kåret til «butcher of the year» i Skottland. Davidson eneste bekymring er at det lokale slakteriet sliter fordi mange har sluttet med gris.

– Legger de ned må grisen sendes langt av sted. Det å følge grisen helt ut til kunden blir da langt vanskeligere, sier Davidson.