– Sats 50-100 millioner på norsk svineavl internasjonalt

- Sats 50-100 millioner på norsk svineavl internasjonalt

Norsvin står ved et veiskille, mener organisasjonens avlssjef. Hvis Norsvin lykkes i å få samling om en langsiktig internasjonal strategi, så må det satses. For eksempel må det vurderes å bygge opp igjen norsk yorkshireavl.

– Langsiktig internasjonal satsing krever at det utvikles en forretningsplan hvor det legges en solid kapitalbase i bunn. Jeg vil anslå et sted mellom 50 og 100 millioner kroner. Hvis Norsvin, i samarbeid med andre i landbruksfamilien, lykkes i å sjøsette et slikt prosjekt så bør det satses på norsk yorkshireavl. Jeg vil imidlertid vende tommelen ned for dette hvis vi ikke får samling om en langsiktig internasjonal satsing, sier Olav Eik-Nes.

SKJEBNEDATO FOR YORKSHIRE

1. juni 2004 er skjebnedatoen for valg av norsk yorkshirestrategi slik saken står nå. Da vil styret i Norsvin ha utredninger og beslutningsgrunnlag for hvilken strategi som skal velges. Og valget må sees i sammenheng med hvilke mål som blir satt for Norsvins langsiktige internasjonale satsing.

I dag drives det nasjonalt avlsarbeid på norsk landsvin som morrase og duroc som farlinje her hjemme i Norge. Yorkshire, som er den andre morlinjen, importeres fra Finland.

– Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger på den norske internasjonale satsingen i dag. Hvis det å være totalleverandør av mor- og farlinjer er viktig for internasjonal framgang, så må det vurderes å bygge opp egen yorkshireavl i Norge igjen. Men jeg vil ikke anbefale økt yorkshiresatsing i Norge uten av det foreligger en strategi og forretningsplan for langsiktig internasjonal satsing, sier Eik-Nes.

YORKSHIRE EVALUERT

Norsvin har gjort en evaluering av den fenotypiske og genetiske utvikling av finsk, svensk, dansk og sveitsisk yorkshire, og konklusjonen er at det ikke er store forskjeller.

– Finsk er like bra som svensk, og dansk yorkshire har litt bedre utvikling når det gjelder fruktbarhet og kullstørrelse. Det bør også forventes ut fra danskenes satsing på raser og vektlegging av moregenskaper i avlsmålet. Men i alle landene har yorkshire lavere framgang enn landsvinet. Det er dette som gjør at vi nå utreder alternativer til dagens modell.

– Kan ikke dette oppfattes som en indirekte mistillit til det finske materialet?

– Vi har ingen mistillit i noen retning. Det er et internasjonalt fenomen at yorkshire presterer dårligere enn landsvinet. Det gjelder også i Danmark. Mens dansk renraset landsvin har 13,7 totalfødte grisunger i kullet, har ren dansk yorkshire for eksempel 12,2 i følge danskenes egne tall, sier Eik-Nes.

Han tror dette skyldes at de fleste land tradisjonelt har brukt større ressurser på utvikling av landsvin enn yorkshire.

FIRE ALTERNATIVER

Norsvin vurderer nå fire ulike yorkshire-strategier.

• Økt yorkshiresatsing i Finland via FABA. Dette krever en felles avlsmodell mellom FABA og Norsvin, hvor landsvin og yorkshireavlen blir tettere integrert. Hvis ressurstilgangen i Finland for slik satsing faller på plass, skal en utredning om felles satsing være på plass til 1. juni.

• Det er startet samtaler med sveitsiske SUISAG, som driver omfattende nasjonalt avlsarbeid i Sveits. Sveitserne vurderer å redusere sin satsing på landsvin, og intensivere yorkshireavlen.

• Norsvin har heller ikke lukket døra til Sverige, og modeller for samarbeid er skissert tidligere.

• Det fjerde alternativet er at Norsvin starter egen avl og eget FoU-arbeid på yorkshire sjøl. I så fall må det etableres en populasjon på 1 500-2 000 yorkshire-purker i Norge. Slik satsing er avhengig av samling om en langsiktig strategi og forretningsplan for eksport og internasjonal satsing.