Russland gav bråstopp

Russland gav bråstopp

Dansk svineproduksjon rammes knallhardt av russisk boikott. Flere gårder er på tvangssalg, og det er få som har råd til å investere. “Ståltråd og tape holder hjulene i gang”, skriver avisa Børsen.

Svineproduksjon i Danmark har klart seg rimelig bra de siste par årene, men plutselig var det bråstopp. Russlands boikott av kjøtt fra EU rammet Danmark som eksportland ekstra hardt.

– Det har redusert prisen på svinekjøtt med omtrent to og ei halv krone, sier Martin Andersson i Videncenter for Dansk svineproduksjon. Dette var nettopp den marginen svineprodusentene levde på. For et år siden var gjennomsnittlig resultat for en smågirsprodusent med 750 purker 1,4 millioner NOK i pluss. I dag er det snudd til rundt 350 000 NOK i minus. Danskene har de laveste prisene på svinekjøtt i EU med drøyt ti danske kroner per kilo. Samtidig har svineprodusenter i Russland glade dager med priser over norsk nivå. Kjøttet finner også nye veier og markeder. Serbia importerer for eksempel plutselig svært mye kjøtt, men trolig pakkes det bare om til Russland. Også finnene har fått føle Russlands importstopp, og da særlig på ost. Finske butikkhyller har i høst vært fylt med rimelig finsk ost, men med russisk tekst og innpakning. Osten har blitt kalt «Putinost».

Mulighet for rimelig gårdskjøp

 De lave prisene har samtidig sendt flere svinegårder på tvangssalg. Bankene er dessuten mer nervøse enn før da det også er problem på mange melkeproduksjonsbruk.

– På mange svinegårder, og særlig de mindre, får du i prinsippet ikke betalt noe for bygningsmassen. Det kan bli dyrere per dekar å kjøpe en korngård uten driftsbygninger, sier eiendomsmegler Berg Risager i Nybolig Landbrug. Han viser oss tre-fire gårder han har ute til tvangsalg. En gård med driftsbygninger for 390 purker, men med kun 37 dekar jord ligger ute til en pris på 4,5 mill. DKK. En annen med 1000 purker og 1140 daa jord får du for kun 32 millioner DKK. 

– Og bankene strekker seg veldig langt i finansiering. Du kan få finansiert over 90 prosent av kjøpesummen med flere års avdragsfrihet og lånerente under én prosent, opplyser Risager. Ofte er det naboen som kjøper, men de skylder som regel mye penger fra før. Nå finnes derfor en mulighet for unge og nye produsenter å kjøpe til en rimelig pris, mener Risager.

Smågriseksport og industrilandbruk

-Nye produsenter i dag tenker mye større enn for bare få år siden, 1000 eller kanskje 2000 purker, er vanlig sier Martin Andersson i Videncenter for Svineproduksjon. Og det blir fortsatt bygd noen nye hus eller en kjøper opp naboen. Svineprodusentene blir samtidig mer effektive. I 2013 var antall avvente 29,4. I år produserer gjennomsnittsbesetningen trolig mer enn 30 avvente. Totalt produseres cirka 30 millioner smågriser i Danmark. Men 11 millioner av dem går til eksport. De aller fleste til Tyskland. Men det sendes også  cirka tre millioner smågriser til Polen. Polen er på mange måter et nøkkelmarked i dag. Lederen for danske svineprodusenter, Henrik Mortensen, har 900 purker. Han selger all sin smågris til Polen. Men strukturendringen med smågriseksport, mindre slakting i Danmark og store industribruk med mye gjeld er et tveegget sverd. Svineproduksjon har blitt en politisk utfordring, og er ikke lenger like akseptert.

Politikere krever færre døde

 Danske DanAvl er som Topigs Norsvin verdenslende på svineavl. Danskene har særlig fokusert på mange smågriser i avlen sin, og lykkes med dette. Mange fødte smågriser er også en enkel måte å få til mange avvente. Men samtidig betyr dette også svært mange døde smågriser. Media har de siste årene fokusert på at det daglig dør 25 000 smågriser i danske grisehus. Dette har blitt en sak også for politikere. De krever tiltak for å få tallet betydelig redusert. Og debatten er ikke bare dansk. I sommer ble sendt et program på tysk TV, filmet av dyrevernaktivister med skjult kamera. Tema var smågris som dør, og også slås i hjel.

Fast gulv og fikseringsfrie binger

Det er mange typer dyrevelferd pluss miljøregler som har fokus i Danmark. Når det gjelder størrelse og utforming av binger nærmer en seg skritt for skritt norske og svenske regler. Fullspaltegulv er standard i danske grisehus, men fra neste år er det krav om at nye slaktegrisehus må ha minst en tredjedel fast gulv i bingene, og i smågrisbinger blir kravet halvparten slikt areal. Dette av hensyn til grisen, men også fordi fast gulv i grisehuset gir mindre ammoniakkutslipp. Fra 2021 er det også bestemt at alle nye fødebinger må bygges fikseringfrie. Dette er noe svineprodusentene har vært i mot, og det er også lenge til 2021. Men nesten alle innredningsfirmaene på Agromek viste en løsning med fikseringsfri fødebinge.

Ikke Improvac?

Verdt å merke seg for Norge er debatten som foregår rundt kastrering og rånelukt. Også i Danmark er en opptatt av å finne en løsning på dette, men trolig er ikke løsningen Improvac.

– Tror dere forbrukerne og de markeder vi selger til vil godta svinekjøtt som er produsert med Improvac? spurte foredragsholderne på spørsmål fra salen om dette under et seminar på Agromek. Danskene tror i stedet på en løsning gjennom spesiell fôring, utsortering på slaktelinja eller kanskje kjønnsseparert sæd. Hvis danskene virkelig satser på å finne en løsning på dette problemet, så klarer de kanskje det.

Livredde afrikansk svinepest

 Den beste julepresangen for danske svineprodusenter i år vil være at Russland igjen åpner for import. Det ville løst mange utfordringer. Motsatt kan det bli en svinekald dansk vinter. Men situasjonen er ikke helsvart for danskene. Svinekjøttproduksjonen i Europa faller, og i USA faller den enda mer som følge av sykdommen PED. Det gir håp på sikt. Men det danske svineprodusenter bør frykte aller mest er om landet blir rammet av afrikansk svinepest.

– Det kan lukke landet helt for svinekjøtteksport. Det vil ikke bare ramme svineprodusentene, men bankene og hele landet vil bli rammet, sier Bent Nilsen avdelingsleder på helse og sunnhet i Videncenter for Svineproduksjon Prislappen kan i verste fall bli flere titalls milliarder. Danmark eksporter i dag 90 porosent av sin svinekjøttproduksjon til 140 land. Samtidig har svinepesten i Øst Europa nådd Polen og nærmer seg Norden og Danmark. Både lastebiltransport av smågris til Polen, dansker som har gårder i øst, polske arbeidere samt turister utgjør en stor risiko. Men det gjøres grundige tiltak. Alle dyrebiler vaskes og desinfiseres ved grensa. Flere biler får 48 timers karantene. Alle som jobber i svinefjøs og familiene deres informeres om risikofaktorer. Det er nok at en dansk gris spiser en pølsesnabb eller pålegg fra et rammet land. En fordel for Danmark er at det nesten ikke finnes villsvin i landet. Der har Sverige en større utfordring. I vårt naboland i øst finnes snart en halv million villsvin.