Risikofaktorer for halebiting

I England har det blitt gjort en undersøkelse i 92 besetninger for å kartlegge faktorer som øker eller minsker risikoen for halebiting. Besetningene ble delt i to grupper; de som hadde hatt halebiting i løpet av de siste 6 månedene og de som ikke hadde hatt det. 55 besetninger hadde hatt halebiting de siste 6 månedene og 37 hadde ikke hatt det.

Samtlige besetninger måtte svare på et spørreskjema som tok for seg svært mange sider ved produksjonen; generell informasjon om besetningen, fasiliteter og management i fødeavdelingen, smågris- og slaktegrisavdelingen, spørsmål om tidligere halebiting, samt rutiner for halekupering.

Det mest overraskende resultatet i undersøkelsen var at halekupering ikke ga mindre halebiting, men derimot at det var mer halebiting i besetninger som kuperte haler. Undersøkelsen sier likevel ikke noe om hvor stort problemet ville vært i disse besetningene dersom de hadde sluttet med halekupering. Tidligere undersøkelser kan tyde på at kupering begrenser forsiktig halebiting, men at antall alvorlige tilfeller ikke blir redusert.

Ikke overraskende hadde bruk av strø en klar positiv innvirkning for å redusere halebiting, både i smågris- og slaktegrisperioden. De antyder også at bruk av strø i fødeavdelingen kan ha positiv innvirkning for smågris- og slaktegrisperioden også.

Spaltegolv trekkes fram som en faktor som øker risikoen for halebiting. Om årsaken til dette ligger i at det brukes mindre strø når det er mye spaltegolv, eller om spaltegolv i seg sjøl er en disponerende faktor må avklares nærmere.

Dyretetthet og antall gris per eteplass har også innvirkning. Mer enn 110 kg gris per m2 øker risikoen for halebiting, og det samme skjer dersom det blir mer enn fem gris per eteplass.

Det ble også funnet mer halebiting i besetninger med helseproblemer.