Risikofaktorer for dårlig fôrutnyttelse hos slaktegris

I Danmark har det blitt gjennomført en risikofaktorundersøkelse i regi av Dansk svineproduktion, hvor målet var å kartlegge risikofaktorer for dårlig fôrutnyttelse hos slaktegris. Bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om å undersøke nærmere fôrutnyttelsen hos slaktegris. Fôrutnyttelsen er den enkeltfaktor som har størst betydning for dekningsbidraget hos slaktegris. Dessuten kan god fôrutnyttelse reduserer miljøbelastningen og sannsynligvis også minke luktproblemer. Det er dermed flere betydelige gevinster ved å forbedre slaktegrisens utnyttelse av fôret.

I Danmark har landsgjennomsnittet for fôrutnyttelsen de siste 15 år, for de besetninger som sender inn nøkkeltall, ligget på rundt 2,9 FEg per kg tilvekst. I samme periode har den gjennomsnittlige daglige tilveksten steget med 180 gram, innsettelsesvekten økt med 3 kg og slaktevekten med 7 kg. Den økende innsettelsesvekten og den økte slaktevekten er en del av forklaringen på, at det ikke er sett en forbedring i fôrutnyttelsen. Noe av de samme problemstillingene ser vi også i Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført i 100 besetninger med god fôrutnyttelse (kontrollbesetninger) og i 100 besetninger med dårlig fôrutnyttelse (testbesetninger). Fordelingen mellom de to besetningstypene ble bestemt etter følgende kriterier;

Besetningstype 1 (kontroll):

God fôrutnyttelse (maks 2,75 FEg per kg tilvekst)

Besetningstype 2 (test):

Dårlig fôrutnyttelse (minst 2,92 FEg per kg tilvekst)

Besetninger med en fôrutnyttelse mellom 2,75 – 2,92 FEg per kg tilvekst ble bevisst utelatt i undersøkelsen for å sikre en stor forskjell i fôrutnyttelse mellom kontroll- og testbesetningene. Besetningene ble utplukket med bakgrunn i resultater fra et helt produksjonsår. Undersøkelsen omfattet et besøk i hver besetning, hvor det ble gjennomført et intervju ut fra et spørreskjema, som omfattet spørsmål vedrørende fôr og fôringsrutiner, grisehusinnredning, klima/ ventilasjon, helse og management. I tre seksjoner per besetning ble der også foretatt registreringer vedrørende fôring, innredning, klima/ventilasjon og helse. Fôret fra hver besetning ble analysert for partikkelfordeling (formalingsgrad) og for innhold av vann og råprotein. I tillegg ble det gjennomført en personlighetstest av den ansvarlige for griseproduksjonen. Det ble deretter beregnet hvilke risikofaktorer som har størst betydning for fôrutnyttelsen hos slaktegris. Resultatene er oppgitt som relativ risiko (odds ratio) for dårlig fôrutnyttelse som tilsvarer 2, 92 FEg per kg tilvekst i forhold til sannsynligheten for god fôrutnyttelse til maks 2,75 FEg per kg tilvekst.

Undersøkelsen viste at den relative risiko for dårlig fôrutnyttelse er;

– 5,1 ganger større i besetninger med unggrishus. – 4,1 ganger større i besetninger med luftveislidelser, som krever flokkmedisinering. – 2,9 ganger større i besetninger med kontinuerlig drift i slaktegrisseksjoner. – 2,6 ganger i besetninger med hjemmeblandet fôr. – 2,5 ganger større i besetninger med våtfôr.– 1,3 ganger større, når andelen av småsyke/utrivelige griser økte med 1 prosent.

Fire av de seks risikofaktorene har direkte eller indirekte sammenheng med helseforhold, herunder smitteavbrytelse i besetningene. Det gjelder faktorene unggrishus, luftveislidelser, kontinuerlig drift og småsyke/utrivelige griser. Gode helseforhold og effektiv smitteavbrytelse er derfor svært viktig for å oppnå god fôrutnyttelse.

De to risikofaktorene vedrørende fôr, hjemmeblandet fôr og våtfôr, antas å henge sammen med dårlig styring av blande- og fôringsanlegget i mange besetninger. Undersøkelsen var omfattende og det var mange ulike faktorer som ble undersøkt. For en grundigere gjennomgang av undersøkelsen og dens resultater gå inn på www.dansksvineproduktion.dk meddelse nr 813.

Forfatter: Anni Øyan Pedersen