Publisert: 24.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Rett i tet

Raumartoppen purkering i Akershus så dagens lys for to år siden. Den er allerede på topp blant purkeringenes interne rangering. Dette er også første purkering (og foreløpig eneste) som bruker LD Plussæd.


Rett i tet

Raumartoppen purkering i Akershus så dagens lys for to år siden. Den er allerede på topp blant purkeringenes interne rangering. Dette er også første purkering (og foreløpig eneste) som bruker LD Plussæd.

 

Noen kilometer sør for Kløfta bor en tredjedel av grisepurkene i Akershus. Vi er hos en av landets nye purkeringer, Raumartoppen. Den har vært i drift i to år, og er allerede best blant purkeringene. I en rangering blant purkeringer for 2006 havnet ringen på topp med 24,8 i beregnet antall avvente. Antall kull per årspurke var 2,26, og antall avvente per kull lå på 11,0 (nest best).

Bak suksessen står Stine og Hans-Ove Kirkeby. Hver 14. dag sender de ut mellom 80 og 89 purker til 10 satellittbesetninger. På to år har det bare manglet ei purke i utsendelsene, og kun to av purkene har vært tomme.

Opplegget er tradisjonelt med bedeknings- og gjeldpurkeavdelinger på talle/ dypstrø. Det brukes rikelig med halm. Kirkeby berger halm fra hele 2500 dekar til grisehuset sitt.

Kraftfôrslag er diefôr i bedekningsavdeling og til ungpurker. Resten får et spesielt navfôr. Grisehuset har våtfôringsanlegg, og det tilsettes ekstra syre.

– Vi passer på at pH ligger mellom 4,15 og 4,20, sier Kirkeby. Generelt er Raumartoppen ekstra strenge med å følge rutiner. Også vannkvalitet er blant det som sjekkes jevnlig. Det er dessuten spesielle tiltak for å beskytte mot smitte.

– Bilen som henter slakt møter vi på en annen gård. Når det gjelder nødslakt og henting av døde purker skjer også det på et annet sted enn her, forklarer Kirkeby. Han har valgt å ha egen dyrebil for transport til og fra satellitter, pluss henting av livdyr.

 

Sæd for en halv million

I en purkering er inseminering jobb nummer én. Det er viktig å sette av nok tid til bedekning. Hos Raumartoppen har de også en romslig bedekningsavdeling. Kirkeby sørger også for å ha opplagte råner som konsulenter.

– Vi har fire råner som alle brukes. Det er viktig å ha flere. Rånene går fort litt leie når så mange purker skal i ilden, sier Kirkeby. For å være sikker på å få 80 til 89 drektige purker, inseminerer Kirkeby opp til 110 purker. Med et par doser per per slaktegris. purke og bruk av den nye og dyrere LD Plussæden kjøper ringen sæd for rundt en halv million kroner i året.

– Vi har valgt å bruke LD Plussæd. Det gjør vi for å ha noe ekstra å tilby til slaktegrisprodusentene. Vi tror at slaktegrisprodusenten ønsker å fôre fram en gris som har en merverdi. Hvis ikke, er ikke dette noe poeng, sier Kirkeby. Han er spent på hva som kommer ut av en LD Plussevaluering, men har sikret seg bestilling av sæden et år fram i tid.

 

LD Pluss

Pluss og LL Plussæd ble introdusert på markedet i juni fjor. I dag er denne sæden mest populær sør for Dovre, og aller mest populær i Rogaland.

Hva er så Plussæd? Det er sæd fra de 10 prosent beste rånene når det gjelder kjøttprosent, fôrforbruk og tilvekst. Sæddosene koster 30 kroner mer, men forventes å kunne gi opp mot samme merinntekt per slaktegris. Sæden produseres etter bestilling kun på mandager (ca 400 doser LD Pluss per uke og ca 250 doser LL Pluss per uke) Først til mølla får. Det kan legges inn bestilling inntil et år i forveien.

– LD Pluss er populær og blir ofte utsolgt, mens LL Pluss kan vi levere mer av, opplyser Elin Ersland i Norsvin. Hvis etterspørselen skulle øke, er det mulig å produsere Plussæd to ganger i uka.