Publisert: 17.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Rekruttering av livdyr – ingen enkle løsninger

Av egen erfaring fra utlandet og delvis også i Norge har undertegnede sagt at 8 av 10 som velger egenrekruttering taper penger på sikt.


Rekruttering av livdyr - ingen enkle løsninger

Av egen erfaring fra utlandet og delvis også i Norge har undertegnede sagt at 8 av 10 som velger egenrekruttering taper penger på sikt.

Bjarne Holm, Norsvin Å mislykkes skyldes som oftest at valget om rekrutteringsform ikke blir tatt på riktig grunnlag. Kanskje har ikke slakteriet man leverer til gode livdyr tilgjengelig, eller man velger egenrekruttering for å spare penger uten å ha satt seg godt inn i de rutiner som kreves for å ha gode nok ungpurker til rett tid hver gang. Mangel på tilgjengelig plass i fjøset, nok tid, riktig fokus og kunnskap kan bli en kostbar affære når man skal lage egne livdyr.

 

Kan fungere godt

Både egen- og innkjøpsrekruttering kan fungere godt. For begge rekrutteringsformene vil resultatet avhenge av arbeidet som legges ned i tillegg til miljøet som tilbys dyra. Avlsmessig er potensialet imidlertid større med innkjøpsrekruttering fra en god formeringsbesetning, fordi dette vil gi et høyere genetisk nivå enn man har mulighet til å oppnå med egenrekruttering. En objektivt og målbar enhet på avlskvalitet er avlsverdien på aktive purker i formeringsbesetningen. I Norsvins godkjente formeringsbesetninger varierer gjennomsnittlig avlsverdi på aktive purker mellom 85 og 115 mellom besetningene. Avlsverdien er et styringsverktøy for formeringsbesetningene for å velge ut de dyrene som er forventet å produsere de økonomisk beste avkommene. Ser man bare på avlsverdi, noe som kun er en del av hele bildet når det gjelder kvalitet på livdyr, så utgjør en forskjell i avlsverdi på aktive purker på 30 poeng i 2013 en forskjell i lønnsomhet per hybridpurke på ca kr 1100 i en kombinertbesetning. Dette tar da kun utgangspunkt i den forskjellen som skapes ut fra avlsverdi til mor til hybridpurka. Norsvin har per i dag ingen mål på avlsverdi i besetninger med egenrekrutering, men avlsverdimessig med dagens egenrekrutteringsform så vil det være vanskelig å komme over en formeringsbesetning i avlsverdi. Norsvin jobber med å kunne publisere enkelte kvalitetsparametere for alle godkjente formeringsbesetninger, deriblant avlsverdi, slik at variasjonen mellom besetningene blir synlig og du som kunde lettere kan etterspørre kvalitet. Norsvin har som mål å ha dette på plass i løpet av 2013.

Egenrekruttering – bruk riktig type sæd

Livdyrformidling er slakterienes ansvar i Norge. Det er slakterienes valg å investere/ikke investere i livdyrproduksjon. Still derfor krav til ditt slakteri hvis du ønsker innkjøpsrekruttering, og still spørsmål om kvaliteten på det du tilbys. Norsvin og livdyrkontorene jobber tett sammen for å sikre et høyt nivå på livdyr fra formeringsbesetningene. Mangel på tilgjengelige livdyr av god kvalitet, eller ønsker om å lukke besetningen for inntak av dyr, kan være grunn for å velge å rekruttere livdyr selv. Det er flere måter å rekruttere på selv. Man kan ha en egen renraset landsvinkjerne i egen besetning, eller man kan bruke rotasjonskrysning. Norsvin tilbyr Landsvin Avlssæd og Mor Pluss til besetninger som rekrutterer egne landsvinpurker. Disse produktene anbefales også til besetninger som driver rotasjonskrysning. Dette er produkter hvor hver dose inneholder identifisert sæd fra kun én råne. Rånene som benyttes i disse produktene har blant annet gode avlsverdier for viktige moregenskaper som vi ønsker hos livpurkene. For å lage Mor Pluss benytter vi de rånene som har aller best delavlsverdier for moregenskaper. Det vil si at disse rånene har «ekstra gode gener» når det gjelder egenskaper som kullstørrelse, smågrisdødelighet, antall spener, spenekvalitet, beinkvalitet, skuldersår, hold og reproduksjon. Alle landsvinrånene som er valgt ut til produksjon av sæd er testet på Norsvin Delta. I denne rånetesten måles fôrforbruk og tilvekst på hver råne. I tillegg CT-skannes rånen ved 120 kg, slik at vi med høy sikkerhet kan si hvilken kjøtt- og slakteprosent rånen har. De aller beste av de beste blir eliteråner og benyttes i foredlingsbesetningene først. Deretter vil de rånene vi til enhver tid har tilgjengelig på seminstasjonen blir brukt i ulike produkter ut i fra styrken til hver råne. Norsvin vil framover ha økt fokus på optimalisering av rånebruk i de ulike sædproduktene.

Smågrissæd – for slaktegrisproduksjon

Smågrissæd er blanda sæd hvor sæd fra flere landsvinråner inngår i samme dose. Råner som inngår i smågrissæd-dosene er utrangerte eliteråner valgt ut i fra slaktegrisegenskaper, som kjøtt- og slakteprosent og fôrforbruk. Noen av rånene kan samtidig ha gode moregenskaper, men dette er ikke noe kriterium ved utvalg av råner til produksjon av smågrissæd, og det vil være stor variasjon i moregenskaper hos disse rånene. Vi vil derfor fraråde å benytte smågrissæd til produksjon av livpurker. Bruk av smågrissæd kan gi purker som i utgangspunktet ser fine ut eksteriørmessig, men du får dårlig kontroll og risiko for lave nivåer for viktige egenskaper som kullstørrelse, skuldersår, hold og smågrisdødelighet. De 10 prosent beste «smågrissædrånene» for slaktegrisøkonomi brukes i produksjon av LL pluss. Dette er produktet for den som vil sikre seg de aller beste rånene på seminstasjonen for slaktegrisproduksjon. Det anbefales derfor heller ikke å rekruttere livdyr fra LL pluss sæd. Det er viktig å være oppmerksom på at risikoen ved å rekruttere livdyr etter smågrissæd vil øke betydelig fremover da Norsvin nå setter økte krav til hvilke råner som brukes i ulike produkter. Frem til i dag har enkelte klart å rekruttere livdyr etter smågrissæd, dette blir imidlertid vanskeligere fremover.

Egenrekruttering og avlsverdier

For egenrekrutterende bruksbesetninger har ikke Norsvin i dag noe verktøy for å styre rekruttering etter avlsverdi på purkene. Per i dag er det derfor ikke mulig for oss å måle hvordan avlsverdien varierer mellom besetninger med egenrekrutering. God egenrekruttering forutsetter imidlertid en god styring av avlskvaliteten, og dette krever i tillegg til bruk av riktig type sæd et styringsverktøy for avlsplanlegging. Norsvin jobber med å kunne tilby kjernestyring ved rotasjonskrysning for de som ønsker det i løpet av 2013. Danavl i Danmark beregnet nylig at ved bruk av kjernestyring ved egenrekruttering så oppnådde man sju danske kroner bedre lønnsomhet per slaktegris enn ved «lasso-rekrutering», dvs. å plukke ut livdyr kun på det som er synlig på dyret selv uten noen form for avlsverdi. Det forventes at denne forskjellen er enda større i Norge da fôrprisene er høyere, og årlig avlsfremgang for slaktegriseffektivitet på norsk landsvin er større.