Reguleringen koster 18–20 kroner kiloen

Reguleringen koster 18–20 kroner kiloen

Det er ikke rart at dekningsbidragene og lønnsomheten i svineproduksjonen synker.

Samlet kostnad ved dagens markedsregulering er mellom 18 og 20 kroner per kilo regulert kjøtt. Det nærmer seg faretruende oppgjørsprisen.

– Problemet er bare at overskuddskiloene har en negativ markedsverdi på 80 kr per kilo, opplyser direktør Trygve Brandrud i Gilde Norsk Kjøtt.

Det ligger nå 2700 tonn svinekjøtt på reguleringslagre. Og Norges tillatte eksportkvote i WTO-avtalen er nesten brukt opp for i år. På den positive sida kan vi bokføre at lagrene ute i kjøttindustrien ser ut til å være forholdsvis lave. Alle får det de vil ha av svinekjøtt, og noe annet ville naturligvis ha vært ganske ubegripelig.

STORT OVERTRYKK

– Neste års prognose om 10 000 tonn overskudd av svinekjøtt viser det samlete overtrykket i svineproduksjonen før tiltak. Det kan bli større hvis seminsalget fortsetter å ligge så høyt som det har gjort i sommer. Tallet viser med andre ord overskuddet neste år før eksport og tiltak er satt inn. Det tar også utgangspunkt i fullt uttak av målpris. Ved overskudd kan vi grovt sett regne med at en tredjedel av overtrykket fjernes ved å bruke markedstiltak som redusert pris og økt markedsføring (omsetningsavgift). Den neste tredjedelen er eksport.

Den siste tredjedelen kan fjernes ved bruk av produksjonsregulerende tiltak som slakting av lett smågris og lettere slaktegriser, sier Brandrud.

EFFEKTEN AV DAGENS TILTAK

Omsetningsavgifta spiser om lag to kroner mer per kilo svinekjøtt enn den ville gjort i et balansert marked, og prisen ligger litt over ei krone under målpris. Markedstiltakene spiser med andre ord vel tre kroner kiloen i forhold til et balansert marked.

Smågrisslaktinga har vist seg å ha en effekt på vel 45 kilo per smågris som tas ut.

I den første perioden ble det slaktet 21 700 griser, og målet for inneværende periode er 14 000. Den samlede effekten av dette tiltaket er om lag 1600 tonn.

For første gang er også reduserte slaktevekter tatt inn som markedsreguleringstiltak, og ordningen omfatter alle slakterier. Hittil har leverandørene til kjøttsamvirket og de private slakteriene redusert vektene på slaktegrisene sine med litt over tre kilo per levert dyr. Rundt regnet betyr dette tiltaket en reduksjon i tilførslene for ukene 23–31 på cirka 600–650 tonn. Så langt representerer de to ordningene samlet anslagsvis 2200 tonn.

Eksporten er naturligvis viktig, men taket for hvor mye dette tiltaket kan brukes er atskillig lavere enn behovet.

VANSKELIG

– Forstår du at økte slaktevekter i kjøttsamvirket nå parallelt med premiering av lettere slaktegriser kan oppfattes som motstridende og utydelige signaler?

– Ja, det kan jeg forstå. Det er ikke enkelt dette, og kjøttsamvirket må tenke på både vår forvaltningsmessige og forretningsmessige rolle. Men bruk av slaktevektene som produksjonsregulerende tiltak har alltid vært det første grepet ved ubalanse, ganske enkelt fordi dette gir rask effekt. Det som har skjedd den siste tida er at mange slakterier har tatt i bruk slaktevektene i den interne konkurransen mellom slakteriene. Jeg mener helt klart at kjøttsamvirket har tatt ansvaret i denne situasjonen, og gjør det fortsatt. Vi tåler ingen rask økning i slaktevektene. Den dagen kjøttsamvirket ikke tar noen ekstra belastninger skal det bli tungt å markedsføre både samvirkeidéen og markedsreguleringsordningen som system, sier Brandrud.

Gilde Norsk Kjøtt jobber nå med å utrede konsekvenser av økte vekter. Da vil en få fram regneeksempler på hvor mye volumet vil vokse ved ulike løsninger.

– Kanskje skulle alle grisene ha vært en del kilo tyngre. Dette vil redusere enhetskostnadene. Men vi må først og fremst tenke på hva markedet vil ha, sier Trygve Brandrud.