Produktivt og meningsfylt

Produktivt og meningsfylt

”Globalt har matprisene økt med 84 prosent siste året. Maisen har aldri vært så dyr som nå”

Det har vært en tung sensommer for mange nordmenn. Det vil ennå ta lang tid å bearbeide og fordøye ugjerningene som skjedde på Utøya og i Oslo. Men gradvis normaliseres tilværelsen for de som ikke er direkte berørt. Skjønt normaliseres; hva er egentlig normalt?

Det er mer enn én grunn til å spørre. Hvis vi løfter blikket ut over vårt eget lille land så ser vi små barn som veier halvparten av det de skulle på Afrikas Horn. Ti tusenvis av dem har allerede mistet livet som følge av for lite mat. 600 000 står i fare for å gjøre det samme, frykter Verdensbanken.

Matvareprisene i verden var 33 prosent høyere i juli enn for et år siden, og oljeprisen var 45 prosent høyere, noe som bidrar til økte kunstgjødselpriser og dermed dyrere mat.

Nå som før er det de mest utsatte menneskene som dårligst takler dette. Høye matpriser, fattigdom og ustabilitet bidrar til ufattelige lidelser.

I Somalia har prisen på lokalt produsert korn som rød durra steget med 240 prosent siden oktober i fjor, og prisen på hvit mais med 154 prosent.

Globalt har maisprisene økt med 84 prosent siste året. Maisen har aldri vært så dyr som nå. Hveteprisene har steget 55 prosent, og prisen på soyaolje med 47 prosent, i følge Verdensbanken.

Er dette også normalt? Er det egentlig noe som noen gang er det? I disse dager tror jeg mange opplever det slik at det normale er at det normale ikke er normalt.

Nok mat er åpenbart ikke normalt for alle. Det bør være en tankevekker, en påminnelse til folk og ledere i alle land om at bondens produksjon av mat er grunnleggende viktig. Den er noe av det mest meningsfulle vi kan bruke tid og krefter på. Matproduksjon er og blir helt primært i alle land, rike som fattige.