Produktivitet og dyrevelferd

Produktivitet og dyrevelferd

Flere er opptatt av at ensidig fokus på produktivitet kan gå ut over dyrevelferden på lengre sikt. Det er viktig å lytte til denne stemmen når en setter framtidige effektivitets mål og iverksetter tiltak for å nå disse.

Dess mer effektive verktøy en får tilgang til, som for eksempel genominformasjon som kan brukes i avlsarbeidet, dess raskere og større genetisk endring av egenskaper vil vi kunne få. Med dette for øyet er det enda viktigere enn tidligere å ha en helhetlig genetisk og biologisk strategi i avlsarbeidet. Norsvins strategi for å ivareta dette er å jobbe med brede avlsmål der mange egenskaper inngår. Avlsmålet til Norsvin landsvin består i dag av 30 ulike egenskaper. Disse egenskapene overvåkes årlig ved beregninger av genetisk endring, og utvikling av sammenhenger mellom de enkelte egenskapene. Med denne strategien får en god oversikt over utviklingen, og kan justere seg inn dersom en ser uheldige biologiske og genetiske endringer. I tillegg til genetiske endringer er det viktig å overvåke fenotypiske endringer som er en konsekvens av både genetiske og driftsmessige forbedringer som fór, fòring og andre forhold knyttet til drift. Utviklingen fra de siste 12 årene viser at antall avvente har økt med nærmere én grisunge per kull i denne perioden. I tillegg er hver grisunge i gjennomsnitt vel 0,5 kg tyngre ved avvenning. Avvenningsalderen er stort sett den samme i denne perioden (34 dager) som er ei uke lenger enn forskriften som er på 28 dager. Det betyr at norske purker i dag produserer nærmere 15 kg mer «grisunger» ved samme avvenningsalder som for 10 år siden. Hva gjør dette med purka, og purkas dyrevelferd? Og hva vil effekten på purkas dyrevelferd og smågrisens dyrevelferd være med å praktisere dagens forskrift, som gir ei uke kortere dietid enn det som praktiseres i dag? Når jeg reiser dette spørsmålet er det for å gi et eksempel på et viktig utviklingstrekk og en biologisk sammenheng, samt minne oss om viktigheten av å ha gode faglige diskusjoner i forbindelse med avlsutvikling og driftsmessige forhold knyttet til produktivitet og dyrevelferd. Dette er også områder som det er viktig å øke innsatsen på innen forskning og utvikling.

Innspill til årets jordbruksforhandlinger

For Norsvin er det viktig å understreke at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norske landbruksmodellen, med relativt små svinebesetninger spredt over alle landsdeler, er en sikkerhet for trygg mat, god dyrevelferd og fravær av zoonoser og antibiotikaresistente bakterier. Norsvins avlssuksess har skjedd med denne modellen, og videre internasjonal suksess avhenger av at de positive sidene med denne modellen tas vare på og videreutvikles. I innspillet til årets jordbruksforhandlinger er de topptillitsvalgte i Norsvin enige om å kreve at målprisen for svinekjøtt skal øke med én krone per kilo. Nivået har kommet fram etter en totalvurdering av svineprodusentenes økonomi og konkurransekraften for norsk svinekjøtt i markedet. Norsvin ønsker ikke ytterligere økning i kraftfôrkostnadene, og er svært klar på et en økning i målpris på fôrkorn må kompenseres helt med tilsvarende prisnedskriving. Norsvin ser med bekymring på statsbudsjettets reduksjon av forskningsmidler til landbruket, og mener at potten med forskningsmidler over jordbruksavtalen må økes, særlig på områdene selvforsyningsgrad, mattrygghet og dyrevelferd.

Olav Eik-Nes