Prisøkningene slukes av kostnader

I det korte bildet ser ikke markedsutsiktene for grisekjøtt dårlige ut. Prognosen for 2023 viser at tilførslene fortsatt ligger litt under forventet engrossalg. Da blir det ikke så tøffe avgiftstrekk og høyt prispress som når situasjonen er motsatt.

Men lønnsomheten i næringa er under press. Da planlagt gjennomsnittlig engrospris økte med tre kroner, øynet mange et håp om at en del av kostnadsøkningene i næringa skulle dekkes. Men bare to av disse kronene tilfaller produsentene. Sammenlignet med andre halvår i fjor blir prisøkningen i høst pene kr 4,30 ifølge Grisebørsen. Men hva hjelper det når kostnadsøkningen i den samme perioden er hele 5,90 kr per kilo? 

DB-kalkylene i Grisebørsen omfatter som kjent bare de variable kostnadene i produksjonen. Men griseprodusenter har også faste kostnader, og for mange er disse skyhøye. Det er få produsenter som har bygd nye grisehus de siste åra, men noen har gjort det. For dem vil økte faste kostnader smerte mye. En stor del av dagens grisehus er fra 2000 og 2003 etter regelendringene som kom da. Mye av husmassen i i næringa er med andre ord gammel og sliten. Ofte er den også underdimensjonert i forhold til hva dagens effektive griser og dyrevelferd krever. Behovet for fornyelse, renovasjon og ombygging er derfor kjempestort. 

Innovasjon Norge har de siste åra ikke vært noen hjelpende hånd i denne prosessen. Nå ser vi også at mange banker blir mer skeptiske. De legger mer vekt på familiens totale inntjening, enn økonomien i det omsøkte prosjektet. Vår svine- og bankkyndige mann på Sør-Vestlandet resonnerer litt rundt dette i Svin. Der får du vite hva bankene legger vekt på når du banker på døra med din ønskete investering i grisenæringa.