Publisert: 30.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Presset økonomi satte fyr på årsmøtedebatten

Overskudd og presset økonomi satte fart i årsmøteutsendingene på Norsvins årsmøte. Engasjementet var stort, og hardest gikk det kanskje ut over gjestene på bakerste benk fra Gilde Norsk Kjøtt.


Presset økonomi satte fyr på årsmøtedebatten

Overskudd og presset økonomi satte fart i årsmøteutsendingene på Norsvins årsmøte. Engasjementet var stort, og hardest gikk det kanskje ut over gjestene på bakerste benk fra Gilde Norsk Kjøtt.

 

Helt uforberedt var de antakelig ikke, særlig fordi kjøttsamvirket nylig hadde gått ut med sin anbefaling om å senke målprisen på svinekjøtt med halvannen krone kiloen. Og de visste å svare for seg. Men intensiteten i kritikken var i perioder så sterk at en av og til kunne lure på om en satt på årsmøtet til Norsk Kjøtt eller Norsvin. Stemningen bekreftet det gamle ordtaket om at det hjertet er fullt av, renner munnen over med.

 

HONNØR

Først ute var Karl Fr. Okkenhaug, Trøndelag, som ga honnør for styrets klare holdning når det gjaldt senking av målpris. Trønderne har sett med uro på manglende sjøljustis i egne rekker. Okkenhaug var også opptatt av at svineprodusentene måtte være tilstede der beslutningene ble tatt. I praksis betyr det at svineprodusentene må få sine folk inn i både Norsk Kjøtt og Norges Bondelag.

En annen trønder, Aud Jorun Landrø, var opptatt av å få ryddige forhold i livdyrhandelen, først og fremst av helsemessige grunner. Hun vil ha slutt på tilfeldig livdyrhandel, for store formeringsbesetninger, og smittefarlig trafikk mellom landsdeler.

Olav Opland, Sør-Trøndelag, sa at han ikke kjente mer enn et par svineprodusenter under 40 år i sitt nærområde. Hvilken framtid har næringa hvis de yngste slutter? Inntektene må være mer stabile, sa han, og la fram negative tall fra sin egen svineproduksjon.

– Da må likviditeten strekkes. Det er bare tilfeldig at jeg ikke har 4–5 millioner i gjeld. Men jeg tenker på alle de som har det. Derfor mener jeg at det må gjøres noe ganske snart. Ellers mister vi flere unge, sa Opland.

 

NEI TIL MÅLPRISKUTT

Rogalands Ove Aanestad sa at hver purke for mye koster over 32 000 kroner. Slakteriene går bra, men svineprodusentene betaler for overproduksjonsgildet. Purketallet nå ned, og jeg håper det lar seg gjøre med ei frivillig ordning. Norsvin har vært altfor lite på banen, og vi skulle ha vært et halvt år tidligere ute. Vi må heller ikke la administrasjonen i Norsk Kjøtt dirigere målprisen. Vi vil aldri se noe mer til den halvannen krona som de nå foreslår å kutte, sa Aanestad.

Lars Kr. Haga, Oppland, reagerte også sterkt på markedsregulators forslag til målpriskutt;

– Vår egen organisasjon er med dette løpegutter for regjeringa. Det er dumt, sa Haga.

Thorild Bryhn, Trøndelag, tok et tak for mer ensartete regler mellom sau, storfe og svin når det gjelder samdrifter.

 

«DETTE HAR VI VISST»

Rogalands Tor Soppeland pekte på at fylkeslaget hans hadde tatt til orde for frivillig reduksjon av produksjonen.

– Vi har lenge hatt fokus på inntjening, og vi har diskutert dette med slakteriene. Alle svineprodusenter som har startet i det siste har visst at renta kan komme til å stige og at det kan bli overproduksjon. Men det har vært en laber holdning til purkeslakting i Rogaland, sa Soppeland.

Hans fylkeskollega Geir Heggheim var også sterkt opptatt av økonomien, ikke minst i korn- og kraftfôrpolitikken. Da målprisene på korn ble redusert i fjor, viste han til merknader fra næringskomitéen som viser at politikerne forventer lavere kraftfôrpriser.

– Målprisen på korn er redusert med 21 øre mer enn prisnedgangen på kraftfôr, i følge bondelagstall. I dag er forskjellen enda større. For oss er dette vesentlig, fordi vi bruker vel halvparten av utbetalingsprisen på kjøtt til fôrregninger, sa Heggheim.

Vestfolds Anne Aasnes Andvik sa det slik;

– Vi har ei svinenæring og vi har ett marked. Med et landsomfattende kjøttkonsern som markedsregulator bør vi kunne forlange at de greier å balansere markedet sammen med KLF uten å røre målprisen. Skjer det ikke noe med prisen, får vi grustakbønder, altså bønder som har andre ressurser å tære på slik at de kan overleve på gården sin, sa hun.

 

– KREV EID SPREDEAREAL

Einar Myhr, Trøndelag, var også tilhenger av noen tiltak, men han var i mot å lukke svinenæringa. Myhr viste til at en i Danmark og Sverige bruker eid spredeareal som grunnlag for hvor mye dyr en kan ha per arealenhet. Han så for seg at en kan kreve at for eksempel 50 prosent av spredearealet er sjøleid. Dette vil ha noen uheldige sider, men også noen heldige, mente han.

Akershus har også svineprodusenter som har satset friskt i det siste. Men i følge Ole Petter Thingelstad fra Akershus er det mange av dem som får pepper og skjeve blikk fra yrkesbrødre.

– Jeg er stolt over at vi har ungdommer som tør å satse. Men det er litt touchy å snakke om dette hos oss, sa han.

Egil Norheim i Nordland sa at en måtte slakte 200 gjennomsnittsbruk hvis en skulle komme noen vei med purkeslakting. Og det kan bli ganske tøft. Men overproduksjonen er ikke alarmerende stor, mente Norheim, og viste til at én kilo økt kjøttforbruk vil rette opp mye. Norheim benyttet for øvrig sjansen til å understreke at uten den nordnorske grisen, så er det ikke grunnlag for storfeslakting i landsdelen heller.